Enda et folkeslag får Bibelen på hjertespråket

FN-styrker beskriver Mali som et av verdens farligste land, men utsending Guri Enger savner å kunne sitte i naborommet med medarbeiderne sine i Mali. Snart får kasonkéene Bibelen på hjertespråket.

– Jeg er nok litt perfeksjonist slik de fleste oversettere er, forteller Guri Enger og ler. I over 20 år har hun jobbet med oversettelsesarbeid slik at folkegruppen kasonké i Mali skal få Bibelen på sitt eget morsmål.

– Bibelen er det viktigste for meg i mitt eget liv, og det å få være med å gi den til andre er utrolig stort for meg, sier Enger.

Over 30 lokale språk i Mali
I areal er Mali nesten fire ganger større enn Norge. Landet ligger lokalisert vest i Afrika og grenser blant annet til Senegal og Elfenbenskysten. Fransk er det offisielle språket, men det finnes mer enn 30 språk som er i daglig bruk i Mali.

Før Normisjon startet oversettelsesarbeidet var kasonké kun et muntlig språk. I Mali er tusenvis av mennesker analfabeter, som betyr at en ikke kan lese og skrive.

– Men de er vant til å høre, og det muntlige kan de virkelig. Derfor har det vært viktig som en del av dette arbeidet å gå fra muntlig til skriftlig, for så å komme tilbake igjen til det muntlige. Vi har for eksempel Det Nye Testamentet på minnebrikker og Jesus-filmen på kasonké, forklarer Enger.

Hun er utsendt både gjennom Normisjon og Wycliffe Norge.

Ifølge flere norske medier er FN-soldatenes oppdrag i dette landet blant verdens farligste oppdrag. Selv har ikke Enger bodd i Mali siden 2015, da var det mange utlendinger som forlot landet på grunn av sikkerhetssituasjonen. Ved siden av oversettelses- arbeidet jobber hun også som prest i Norge.

– Hvordan er det egentlig å jobbe med oversettelsesarbeid i et land som Mali?

– Det er litt spesielt med tanke på den usikkerheten som ligger til grunn i forhold til hvordan det blir i landet fremover, men utenom det er det ikke restriksjoner eller hemmelighold over arbeidet vi gjør i Mali, sier Guri Enger.

Naborommet
Resten av teamet er lokale medarbeidere i Mali. Det kan være frustrerende å drive oversettelsesarbeid når resten av teamet er mange mil unna, beskriver Enger.

– Det hender jo at noen av dem endrer på et navn de ikke skulle endre på eller at de skriver to forskjellige navn som ett og samme navn. Da må jeg jo bare le litt, selv om det kan være frustrerende. «Tenk om de bare satt i naborommet» tenker jeg av og til.

Guri Enger

Selv etter mange år med det lokale språket hender det noen ganger Enger ikke forstår alt som de lokale skriver.

– Jeg kjenner jo språket og kulturen så godt at jeg får med meg ganske mange nyanser, men når de begynner å snakke i ordtak så må jeg melde pass. De synes jo det er litt morsomt. En gang markerte de en tekst med ordene «Guri vil ikke forstå», og det stemte faktisk det, sier hun og ler.

Den store festen
I 2008 var Det Nye Testamentet (NT) ferdig oversatt. Da samlet hele landsbyen seg til fest for å feire.

– Det er noe av det største jeg har vært med på. Vanligvis er det gjerne bare kirken som stiller opp til slike ting, men da kom hele landsbyen for å feire sammen med oss. Folk åpnet hjemmene sine og lagde mat. Det ble liksom landsbyens fest. Det var helt fantastisk, sier Enger og fortsetter:

– Imamen i landsbyen sparket til og med av seg skoene og sa «denne må alle lese». Jeg vet også at datteren hans har lest den for han.

Da NT var ferdig startet teamet på Det Gamle Testamentet (GT). I 2019 ble også GT ferdig oversatt. Nå gjenstår blant annet å fikse de siste rettelsene i NT og få satt inn bilder i GT før Bibelen kan sendes til trykk.

– Siden oversettelsene ble ferdig oversatt har vi jobbet med det vi kaller for harmonisering. Det betyr at vi leser korrektur, og retter opp i ord og uttrykk som vi har funnet bedre løsninger på. Vi lager innledninger til alle bøkene, noter med forklaringer, kart med navn, ordforklaringer, bilder og tegninger av ting som er svært uvant og ukjent som tempel og øversteprest med klær. Vi skal også nå i gang med en lett revidering av NT siden den ble ferdig, sier Enger.

Målet er at Bibelen skal kunne sendes til trykk i 2022.

Noen må fortelle
Det er mange uskrevne normer og regler i et lokalsamfunn i Mali.

– Bare det å vite at det er en som bryr seg om dem er sterke ting for dem. Og så har de jo like mye rett til å få høre om Jesus som oss, men de må få muligheten, sier Enger.

– Og da må noen fortelle, legger hun til.

Nylig sa en av oversetterne i teamet noe som overrasket henne.

– «Folk i landsbyen vår trenger å bli frelst», sa han. Jeg skvatt nesten da han sa det, vi snakker liksom ikke så høyt om akkurat det. Men det er jo det som er målet; at folk skal få muligheten til å høre om Jesus.

Oversetter til sitt eget morsmål
En av de lokale oversetterne, vi kaller han Maxan*, har vært med i teamet siden 1986.

– Ved å oversette Bibelen til kasonkéene så gir vi liv til denne folkegruppen. Frelsen er bare å finne i Guds ord og det er bare hos Jesus Kristus det er håp, forteller han.

Maxan bruker hele sitt arbeidsliv på å oversette Bibelen til sitt eget morsmål. Når Bibelen er trykket, pensjonerer han seg.

Egentlig skulle han bli matematikklærer og gikk på lærerskolen i Bamako da han møtte Jesus i kirken. Ikke lenge etter fikk han en drøm om at han skulle oversette Bibelen til sitt eget morsmål.

Oversettelsesarbeidet er noe av det største han har fått være med på, understreker han.

– Gud har vært med oss hele veien, sier Maxan.

Styrker leseferdighetene
I oversettelsesteamet i Mali finner vi også Sega*, som ble en del av arbeidet i 1994.

– Oversettelsen av Bibelen har ført til mange endringer, spesielt i et samfunn med flere analfabeter enn alfabeter. Det har utvilsomt vært en faktor i å styrke leseferdighet i samfunnet vårt, sier han.

Han understreker viktigheten av at arbeidet fullføres.

– Mekanismen som er blitt satt på plass lar alle; kvinner, menn, barn, alfabetiserte og analfabeter dra nytte av oversettelsen av Guds ord, og det er derfor det er viktig å fullføre det. Å ta det trygt fram. Lydopptaket av NT gjør at de som er analfabeter også kan lytte til Guds ord. Alt i alt kan kasonkéene nå lese eller høre Guds ord.

En kjenning av teamet, som har fått muligheten til å høre deler av oversettelsen, sa blant annet dette om NT-oversettelsen på kasonké:

– Jeg likte den veldig godt fordi Bibelen er Guds ord. Når den er skrevet på kasonké er det lettere å lese, forstå og tro på Jesus. Jeg hadde bedt Gud av hele mitt hjerte om å vise meg veien til frelse. Samme dag viste Gud meg i en drøm Jesus Kristus som delte brød ut til folket foran meg. Etter å ha sett dette, trodde jeg også på Jesus.

*Av hensyn til de lokale oversetternes sikkerhet brukes ikke deres ekte navn i artikkelen.

Vil du støtte Normisjon oversettelsesarbeidet i Mali? Les mer om hvordan du kan støtte arbeidet HER.