Fikk barndomsdrømmen oppfylt i Nepal
– Jeg drømte allerede som barn om å være lærer i Kathmandu, forteller Ingunn Moi (68) i Tysvær. Rundt 40 år senere gikk drømmen om å reise til Nepal i oppfyllelse.
Tekst og foto: Arne Sæteren – Publisert 30.09.23
Misjon og gjenbruk er Ingunn Mois hjertesaker. Siden starten for ni år siden har hun vært medarbeider i Galleri Normisjonsbutikk på Aksdal Senter i Rogaland. De fire siste årene som butikkleder.
– Misjon har vært en integrert del av familien jeg vokste opp i, og det tok jeg med meg da jeg selv stiftet familie. Men jeg rakk å bli 47 år før ønsket om en lærerjobb i Nepal ble realisert, forteller hun.
Fra 2002 til 2005 var hun og ektemannen, Jan Magne Moi, ansatt ved den norske skolen i Kathmandu. I løpet av denne perioden ble skolen avviklet.
– Det var ikke behov for den lenger. Det var for få barn til å få støtte til skoledrift, samtidig som det er gode internasjonale skoler der. Yngstemannen vår gikk også på Internasjonal skole. Han forteller at disse tre årene i Kathmandu er blant de beste i hans liv.
Et nytt hjemland
Ingunn Moi forteller at hun trodde hun skulle utrette noe da de reiste til Nepal.
– Men det var Gud som utrettet noe i meg, slår hun fast og fortsetter:
– Nepal har blitt et nytt hjemland for oss, og vi har fått mange gode venner der, spesielt blant sherpafolket. De har lært oss mye om å være kristen og å være menighet. Vi har fortsatt jevnlig kontakt med dem. Vi har vært tilbake i Nepal flere ganger og har arrangert gruppereiser dit. Førstehåndskjennskap til misjonsarbeidet gjør oss tent, og jeg gleder meg til hver gang jeg får lov til å fortelle om de kristne vi møter i Nepal, sier Ingunn Moi, som også er fritidspredikant i Region Rogaland.
Bor i bedehuset
Ingunn Moi er fra Randaberg, litt lenger sør i Rogaland, men har bodd i Tysvær siden 1989.
For 14 år siden flyttet familien inn i et nedlagt bedehus. Utvendig er huset omtrent uforandret mens det innvendig er innredet til bolig.
– Det er et lite hus, så det blir litt trangt når barna våre kommer hjem med sine familier, men det er et godt hus å bo i, forteller hun.
Arbeidet i Galleri Normisjons butikk har vært et naturlig valg for Ingunn Moi.
– Jeg er opptatt av gjenbruk og er opplært til at vi ikke skal sløse. Som minst i søskenflokken arvet jeg klær etter mine søsken. Brukte klær er derfor helt naturlig for meg, og mange av klærne jeg bruker i dag er kjøpt brukt. Dessuten har vi stort sett bare brukte møbler hjemme hos oss, forteller hun.
Mennesker som sliter
I gjenbruksbutikken på Aksdal står det diakonale arbeidet sterkt.
I nabolaget til butikken er det boliger for mennesker som sliter med rusavhengighet og psykiske plager.
– Mange av dem er ofte innom butikken, noen hver dag. Her kan de få en kopp kaffe eller te og noe å bite i. Men det viktigste er at de får noen å prate med, og senterledelsen setter stor pris på den omsorgen vi har for disse menneskene, sier Moi.
– En av våre faste besøkende fortalte en dag at turen til butikken var det som motiverte henne til å stå opp om morgenen. Mange mennesker er ensomme og trenger noen å prate med, eller bare å bli sett og at noen hilser. Når det ikke er for travelt i butikken, setter vi oss gjerne ned med dem som ønsker en kaffekopp og en prat, forteller hun.
Det er viktig for medarbeiderne at butikken oppleves som et godt sted å komme til.
– Når åpningstiden er over og vi stenger døren, er det godt å tenke på at vi har fått bety noe for noen. Det er viktig for oss som arbeider der at butikken er et godt sted å komme til. Noen ganger gjør det kanskje en forskjell for de som har vært innom. Det betyr mye for oss, avslutter Ingunn Moi.