Thimon vare bare guttebarnet da han for første gang skjønte den tunge byrden faren hans bar på. Dette er historien om gutten som reiste seg – og fikk en hel landsby til å følge etter.
Støvet ligger tett over hovedstaden Dhaka i Bangladesh. En tung blanding av eksos, mat og brent søppel fyller lufta, mens bilhornene tuter i et evig kappløp. Mer enn 16 millioner mennesker lever i denne byen.
Men bare noen timers reise unna, gjennom et landskap få nordmenn har sett med egne øyne, finnes en annen virkelighet.
Khasienes verden
For å komme inn i en av landsbyene til khasifolket, må du forlate asfalten og gå til fots gjennom grønn, tropisk skog. Her finnes ingen kjøpesentre, boligblokker eller store motorveier.
Ved inngangen til landsbyen står en stor, enkel port dekket med planter rundt. Trafikken i Dhaka er glemt for lengst. Luften kjennes lettere her. Skogen og trærne bugner av grønn skjønnhet, og menneskene hilser med varme og respekt.
Det kunne vært et paradis. Men bak alt det vakre, skjuler det seg en tung virkelighet.
Gutten som reiste seg
Som barn hadde Thimon i Bangladesh allerede fått kjenne på nøden etter mat altfor mange ganger. Familien levde uten fast inntekt, og livnærte seg på farens arbeid i jungelen. De er en av rundt 80 khasi-familier som lever på utkanten av jungelen i nordlige Bangladesh.
Å gå sulten til sengs ble en virkelighet som de fleste nordmenn aldri vil kjenne på.
I desperasjon endte Thimon derfor opp med å stjele bananer sammen med brødrene sine – og solgte dem videre for noen slanter til mat.
– Vi var en rettskaffen familie, men fattigdom gjør noe med deg. Jeg visste at det ikke var rett, men vi hadde ikke noe valg, forteller Thimon.
Et annerledes folk
Khasifolket har andre tradisjoner, og en annen tro enn bengalere flest. I mange år har de vært en marginalisert minoritet i Bangladesh.
De får ikke eie jord. Skoler blir ikke bygget i deres landsbyer. Barn forventes å jobbe i te-plantasjene, ikke å sitte i klasserom.
I landsbyen der Thimon vokste opp i, lever mange familier av å plukke og selge khat, blader som har en tobakklignende effekt.
Men når bare ett barn får gå på skole, merkes det i hele landsbyen. Thimon sin historie er et eksempel på det.
Gir nesten opp
Gjennom Normisjons arbeid i tehage- områdene, ble det bygget en barneskole opp til 5.klassetrinn i landsbyen hans – en av 17 slike skoler i landet.
Her får Thimon sjansen til å bytte ut hverdagen med en ny drøm. Han arbeider hardt med leksene og skolearbeidet, og får etter hvert et stipend som dekker videre skolegang og en internatplass et annet sted i Bangladesh.
thimon daz
Men veien dit var ikke bare lett.
– Jeg ville gi opp mange ganger. Familien min trengte meg hjemme. Det var tøft å være borte fra dem når jeg visste at de trengte flere hender. Men pappa heiet meg frem hele tiden, sier Thimon.
Faren hadde nemlig andre drømmer for sønnen sin, forteller han.
Et brudd med fortiden
På internatet oppdager Thimon mer om hvem Jesus er, og han lærer om bønn for første gang.
Han blir kjent med andre gutter med samme bakgrunn – og samme kamp.
– Vi løy. Vi stjal. Det var det vi kjente til. Men på internatet ble vi brødre – og vi begynte å forstå hvordan vi kunne leve annerledes, sier Thimon.
I dag er den kristne troen blitt en helt sentral del av hans og familiens liv.
– Jesus betyr alt. På internatet lærte vi også mer om disiplin – om det å ha rutiner i livet som gir deg påfyll. Det er viktige ting jeg har tatt med meg videre i livet, forteller han.
En fars store drøm
Faren til Thimon døde i 2023. Thimon blir rørt når han prater om han – fordi drømmen til faren lever videre i ham.
– Han ville ikke at jeg skulle jobbe i jungelen. Og nå har jeg en utdanning og en jobb. Jeg kan forsørge familien. Og barna i landsbyen – de ser opp til meg. Jeg tror han er stolt, forteller han.
En stemme for sitt folk
Thimon bruker nå utdanningen og jobben sin til å hjelpe andre i landsbyen han selv har vokst opp i. Mange kan ikke lese. Papirene de skriver under på, forstår de ikke. Da trengs noen som kan forklare.
– Vi khasier snakker et annet språk enn bengali. Da er det lett å bli lurt. Men nå kan jeg lese, forstå og forklare, sier Thimon.
Det har også skjedd en annen viktig endring i landsbyen, forklarer Thimon. De er mer bevisste og forstår samfunnet på en annen måte.
– Jeg forteller foreldrene her at khasiene har rettigheter – og at det er utdanning som lærer oss om dem.
Et folk i endring – men fortsatt uten skoleplass
– Flere foreldre skjønner det nå. De ser at skole gjør en forskjell, forklarer Thimon.
De voksne i landsbyen påpeker at de vil at barna deres skal følge i hans fotspor.
«Vi trenger flere som Thimon», forteller de ham. Et nytt håp har blitt tent i landsbyen.
– De ser en gutt som har reist seg ut av fattigdommens desperasjon – en gutt fra deres egne rekker, sier Thimon.
Men fortsatt er det barn i landsbyen som ikke får skoletilgang. Skolen er liten, og det er ikke plass til alle.
– Etter 6.klasse må barna flytte andre steder i landet, og da er terskelen høyere for at foreldrene skal ha råd til å sende dem videre på skolen. I tillegg er det flere landsbyer som vår, som ikke har skole i det hele tatt.
En ny drøm
Nå drømmer Thimon ikke lenger bare for seg selv og sin familie. Han drømmer stort for barna i landsbyen – og for barn i hele Bangladesh.
– Jeg ble gitt en sjanse, og jeg vil at alle barna i landsbyen min skal få det samme. At de skal få gå på skole, slippe sult, og kunne stå oppreist i samfunnet, sier han.
– Og jeg ønsker det samme for alle barn i Bangladesh, legger han til.
I dag jobber han med å skape nettopp slike muligheter. Gjennom sitt engasjement i Normisjon, bidrar han til å tilrettelegge og styrke bevisstheten rundt skolegang, rettigheter og videre utdanning.
Ett barn endrer en hel landsby
Thimon sin historie er et eksempel på hva utdanning kan bety. Når et barn får mulig- heten, påvirker det en hel landsby.
Din støtte betyr at flere kan få samme mulighet som Thimon. Vil du være med å gjøre Thimons drøm mulig – at enda flere barn får skolegang i Bangladesh?