Glendrangeposten desember 2019

23. desember 2019

Akkurat nå sitter jeg hjemme på Glendrange og skriver en liten Mali-hilsen. For første gang på veldig mange år har jeg bestemt meg for å ta juleferie i Norge. Selv om det på våre kanter av landet ikke er så mye mer snø enn i Mali, så er det i hvert fall mer som minner om jul. Etter en hektisk høst, så gleder jeg meg til å koble helt av noen uker sammen med min utrolige familie. 

Prosjektsamling
I begynnelsen av desember besøkte jeg teamet som jobber i Normisjons nystartede bistandsprosjekt. Teamet består av tre lokale og Normisjons nyeste misjonær, Geir Arctander Lindahl. (Med på bildet er de tre lokalt ansatte: Moussa, Alakafissa og Makan.) De jobber for å endre ungdommers holdninger, slik at de kan se for seg muligheter hjemme, i stedet for å lengte ut til det de tror blir et enkelt liv i Europa. 

I tre dager skulle vi ha samlinger med hovedkomiteen for prosjektet, og undervisning med prosjekt-teamet. Det ble mange gode diskusjoner, selv om det av og til kunne gå en kule varmt. Mange har forventninger til store pengesummer når vi snakker om prosjekt. Men vi er tilbakeholdende og fastholder at det viktigste er de lokale ressursene: Hva kan ungdommene bidra med? Hva jobber de med allerede? Hva vil de videreutvikle? Da er det duket for et kjempe forventningskrasj. Men det er når vi files mot hverandre at vi kan bli skarpe nok til å utføre et godt arbeid (det står visst så i bibelen….). 

En av dagene øvde vi på gruppesamtaler. De ulike medlemmene i teamet la fram en historie med et dilemma. Vi brukte disse historiene som utgangspunkt i samtalen. Det var interessante problemstillinger. Hvordan overbevise noen om å ikke dra, når innhøstingen slår feil? Finnes det andre muligheter? Hvordan overbevise jentene om at et godt liv ikke nødvendigvis er å være gift med en mann som aldri er tilstede fordi han er i Europa uten papirer? En av de som var med på møtet har selv forsøkt å reise til Europa via Libya. «Når du ser båten, så mister du helt motet. Du har ikke lyst til å dra allikevel.» fortalte han. «Men da er det for sent å snu. En av de som var i gruppa mi, han var fra Burkina Faso. Da han så båten torde han ikke gå ombord. Han sa at han ville trekke seg. Da bare drepte de ham. Han døde der, og vi måtte begrave ham på stranda før vi gikk ombord. For det er jo ulovlig, så de vil ikke at noen skal kunne si noe om det….» Heldigvis veltet deres båt ikke så langt fra land, og alle kom seg inn til stranden igjen. 

Det er sterke historier, som også er en del av virkeligheten for de som reiser nordover. Vårt mål er å skape håp og tro på en framtid lokalt, slik at ungdommene begynner å jobbe for en endring. Dere kan lese mer utfyllende på bloggen min

Gode juleønsker
For første gang på mange år, så feirer jeg altså ikke jul i Mali. Jeg kommer nok til å savne all sangen og dansen. For jul i Mali er en helt spesiell menighetsfest. Siste gudstjeneste jeg var på i menigheten min, feiret damene at de endelig har klart å samle inn nok penger til kjøkkenutstyr. Nå skal de klare å lage julemiddag uten å måtte leie inn gryter. 

I et land hvor store områder erpreget av uro, utrygghet og håpløshet, så er det sterkt å kunne feire Fredsfyrsten som kom for å rive ned alle murer som stenger mellom oss og Gud, og mellom oss mennesker.

Jeg blir mer og mer fasinert over det underet som skjedde den første julenatt, og stadig blir jeg helt satt ut av julesanger som klarer å fange noe av det store i det som skjedde. I år har jeg plutselig lagt merke til en tekst av Erik Hillestad.

I denne natt blir verden ny!
…dörrar om stängs när en värld står i brand
hjärtan som hårdnar där hoppet försvann
de hindrar ej mänskor att se

…från berg till berg
sprids sången i natt
från by till by
skall världen bli ny
dörrar srängs upp
och murer rivs ner
när Kristus, vår vän,
föds i var och en.

Jeg ønsker dere en fredfull og velsignet julehøytid, og mange gode ønsker også for det nye året 2020! 

Sjekk ut bloggen min http://glendrangeposten.blogspot.com/

Jeg tror på det arbeidet Normisjon driver i Mali og Senegal. Jeg er stolt av mye av det vi oppnår, og jeg utfordrer deg til å være med å støtte på kontonr: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali». Du kan også gi med kort her. Du må gjerne gi rikelig!

Relatert innhold

En kirke gjenoppbygges

– Det er som et nytt liv og en ny verden at vi har fått denne kirken. Vi tar del i Jesu lys, sier Rafik Danakari

Read article "En kirke gjenoppbygges"

Det er ikke over enda

Ingrid Amlie forteller om dagene like før den brå hjemreisen fra Senegal, og om håpet for arbeidet videre.

Read article "Det er ikke over enda"

Går så det suser

Sykepleierskolen i Okhaldhunga har nå to grupper på 20 studenter hver, men selv om mye går bra er det også mange spennende utfordringer.Går så det suser

Read article "Går så det suser"