Glendrangeposten november 2019
Besøk av norske FN-styrker
Norge har i seks måneder bidratt i FNs fredsbevarende styrker her i Mali, med et transportfly og mannskap. Nå i midten av november reiste de fleste hjem. Før de reiste fikk vi et hyggelig besøk på kontoret. Feltpresten, Einar Norbakken, var nemlig i Mali som student i 2006. Da var han en veldig hyggelig ung gutt med spesielt omsorg for bilene våre. De ble vasket og pusset,og har vel sjelden sett så fine ut. Plutselig var Einar blitt en voksen mann, men fremdeles veldig hyggelig. Han hadde med seg noen av de norske soldatene på besøk til Normisjons kontorer for å dele litt om våre ulike erfaringer med Mali.Jeg syntes det var kjempespennende, og jeg håper de også syntes det var interessant.
Det er en økende misnøye og motstand her i Mali, både mot Frankrike og mot FN-styrkene. Folk forstår ikke hvordan det kan være så mange utenlandske soldater her, og enda så blir det ikke fred! Det gir grobunn for mye konspirasjonsteorier. Frankrike er egentlig bare her for å hente ut naturressurser. Det finnes ikke terrorister her på ordentlig. Det er bare noe utlendingene sier fordi de tjener masse penger på å ha soldatene sine her. Dersom vi bare hadde fått styrt oss selv, uten Frankrike og FN så hadde det blitt orden her. Beviset er at det jo var fred og ro før FN-styrkene kom (ikke rett før da, men en stund før….). Og når en historie først har satt seg, så er den nesten umulig å motbevise,for alt blir tolket til å passe historien. Det får meg til å tvile på nyheter som vi tar for gitt i Norge. Hvor kommer historiene våre fra?
Misjonærretreat
Vi misjonærer i Mali fikk dessverre ikke vinket farvel til det norske FN bidraget, for da var vi allerede på misjonærretreat. Det er lenge siden vi har hatt en felles samling, men når vi plutselig var hele 7 misjonærer fra tre ulike organisasjoner, så gjorde det godt med en samling. Det var NLM som inviterte til nydelige omgivelser i landsbyen hvor de holder til. I to dager var vi samlet for å gå på tur, ha bibeltimer og be for hverandre. Det gjør godt å være en del av et bittelitt større fellesskap enn det vi vanligvis har, og dele både bekymringer og gleder fra arbeidet.
Kurs i organisering
Man skulle kanskje tro at å holde et kurs i organisering og regnskapsføring er ganske ufarlig. Jeg var faktisk ikke helt sikkert på om det var nødvendig før jeg la ut på en 10 dagers tur sammen med fire andre kursholdere. Vi holdt kurs foralle de fire kirkedistriktene i samarbeidskirken vår, EELM. Men i et land der det sivile samfunnet er så lite utviklet, der det er så lite erfaring med å være åpen på det man driver med, er det brannfakler vi kom med.
I det ene kirkedistriktet underviste vi folk fra 7 ulike menigheter. Menighetene hadde til sammen 98 voksne medlemmer, 21 av medlemmene kunne lese og skrive litt (enten på fransk eller på et lokalspråk). Da er det en kjempeutfordring å føre en kassabok eller sende beskjeder.
Disse kvinnene kunne i hvert fall skrive litt, men de skrev ganske sent, så de fikk beskjed om å heller høre etter. I en time etter at vi andre hadde gått ut til pause, ble de sittende igjen forå ta notater fra tavla. Det de hadde fått skulle de også ta med hjem. Det tar jeg som bevis på at undervisningen vår opplevdes som nyttig.
Det ble av og til litt høy temperatur under diskusjonene. Men som en av kollegene mine sa når jeg ble helt fortvilet over diskusjonene : «Det betyr at vi har kommet borti et ømt punkt. Alle hyler når du setter fingeren i et ømt punkt, men nå vet både de og vi at det er et problem der!» Han har sikkert rett. Jeg hadde kanskje fortrukket om det hadde gått litt mer fredelig for seg.
Gode hilsener,
Therese
Sjekk ut bloggen min: http://glendrangeposten.blogspot.com/
Jeg tror på det arbeidet Normisjon driver i Mali og Senegal. Jeg er stolt av mye av det vi oppnår,og jeg utfordrer deg til å være med å støtte på kontonr: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali». Du må gjerne gi rikelig!