Hilsen fra Halvorsen januar 2020

Nå var det godt å se sola igjen. Etter et regnfullt juleopphold i Norge, ble vi i forrige uke møtt av fire dager med sandtåke her i Mali – et ikke et uvanlig fenomen på denne tida i grenseområdene til Sahara. Ukene før og etter jul i Norge gikk mye med til flytting.

Fint å ha et sted med mye plass til besøk av barn, svigerbarn og barnebarn. Her er alle 5 i julen, med stolte fedre.

Misjonens eldste bil kaller vi Fant. Den blir nå vår følgesvenn her i malinkéland.  Vår eminente landsbymekaniker, Madou, har fått det fastlåste sikker-hetsbeltet på gli, sjekket bremsene, balansert hjulopphenget, justert speedometeret, tørket støv inni dashbordet, skiftet blinklysglass, og fått bedre hovedlys.

Malinkéene er gavmilde. Vi kommer hjem fra våre første bushturer sammen med evangelistene med bønner, fisk, papaya og ikke minste peanøtter – her Hilde med en hel sekk fra en fornøyd kvinnegruppe som danset for oss i solsteiken.

Vi forbereder oss til årets hovedbegivenhet som begynner neste uke: det fire uker lange bibelkurset som varer hele februar måned. I år går vi gjennom Romerbrevet. Det er nylig oversatt og nettopp trykket (prøveeksemplar) på lokalspråket malinké. Landsby-besøkene denne uken har som hovedintensjon å invitere de rette folkene til dette kurset, pålitelige mennesker som er dyktige til å lære andre –  2 Tim 2,2. Her tenker vi vel så mye på familieansvarlige som på menighetsledere. Vi prøver å forstå det krevende innholdet selv!

Det bekymrer oss at lederne i den unge lutherske kirken i Mali har forholdsvis høy gjennomsnittsalder. Den politiske og økonomiske situasjonen i landet har ført til stor emigrasjon. De fleste som reiser til Nord-Afrika eller prøver å komme seg til Europa, er unge menn. Det rammer også kirkene og lederrekrutteringen.

Ære være de trofaste og omsorgsfulle mødrene som bærer mye av dagliglivet i Mali. I går fikk vi demonstrert det i en av de mest isolerte landsbyene. De fleste voksne fremmøtte var kvinner og noen av dem hadde gått svært langt for å møte oss.

Hilsen Hilde og Alf

Relatert innhold

En kirke gjenoppbygges

– Det er som et nytt liv og en ny verden at vi har fått denne kirken. Vi tar del i Jesu lys, sier Rafik Danakari

Read article "En kirke gjenoppbygges"

Det er ikke over enda

Ingrid Amlie forteller om dagene like før den brå hjemreisen fra Senegal, og om håpet for arbeidet videre.

Read article "Det er ikke over enda"

Går så det suser

Sykepleierskolen i Okhaldhunga har nå to grupper på 20 studenter hver, men selv om mye går bra er det også mange spennende utfordringer.Går så det suser

Read article "Går så det suser"