Kunst som forandrer liv

Suvenirbutikken Folk Art er en del av Normisjons arbeid i Aserbajdsjan. Det hele startet i 2009 som et prosjekt for å hjelpe folk som drev med hjemmeproduksjon av kunsthåndverk.

29. april 2020
Tekst Lars Audun Bøen
Foto Lars Audun Bøen / Simon Elias Bogen

I seks år har arbeidet vært organisert som en bedrift, og Zenfira Mahmudova har vært direktør siden starten.

– Da vi startet i prosjektet, var fokuset på folk i regionene som ikke hadde midler til å utvikle seg selv, men jeg forsto etter hvert at om vi ønsker å utvikle Folk Art, må vi også jobbe med kunstnere i Baku, sier Zenfira. 

Direktør for Folk Art Zenfira Mahmudova

I dag samarbeider Folk Art med omtrent 100 kunstnere, hvorav de aller fleste er fra Baku. 

Zenfira forteller at hun trives svært godt i jobben som direktør i Folk Art.

– Jeg elsker det jeg gjør og da blir jobben min livet mitt. Jeg elsker kontakten med mennesker, og jeg har et nært forhold til kunsten. 

Det er mye som skiller Folk Art fra andre typiske suvenirbutikker i Baku. 

– Det er få lokale suvenirer tilgjengelige på markedet. Mange importerer varer fra Kina, Tyrkia eller Iran og selger det som om det er lokale suvenirer, men vi selger kun lokale suvenirer som er laget av privatpersoner i hjemmet eller i små verksteder. 

Tro i bunn

Noe annet Folk Art selger, er lokalprodusert julepynt. Hvert år utfordrer de kunstnere til å lage en form for julekrybber. 

– Noen velger å si nei til det, men andre setter seg ordentlig inn i juleevangeliet og lager kunsten fra hjertet, selv om de ikke er kristne, forteller Zenfira.

Kun fem av kunstnerne som Folk Art jobber med er kristne.

– Vi er alle troende som jobber her og vi starter dagen i bønn. Vi jobber med vår egen styrke, men samtidig er vi avhengige av Gud.

Som kristen bedrift med kristne arbeidere er dette en viktig del av det som gjør Folk Art helt unikt.

– Vi er veldig åpne om at vi her på Folk Art er troende kristne. Vi er alltid åpne for å prate om det dersom noen spør. Mange turister blir veldig overrasket når de ser at det finnes en kristen butikk her i Baku.

Arbeidet som Folk Art gjør har en stor betydning for de de samarbeider med. Zenfira trekker frem en lokal flyktningfamilie som eksempel.

– Vi ga moren i familien en symaskin, og vi kjøper varene hennes for å hjelpe familien. Vi prøver å bry oss om kunstnerne, og ikke bare bry oss om penger som andre kanskje gjør. Støtten som Folk Art får fra Normisjon betyr veldig mye, både for oss som jobber her, men også for mange kunstnere som vi samarbeider med.

Steinkunst

Tahir leverer maleri på stein til Folk Art

Tahir fra Sheki er en av kunstnerne i regionene som leverer kunst til Folk Art. Verksteder er i et kjellerrom fylt av krukker, kunst og bruksgjenstander som har vært i familien i generasjoner.

– Det er her jeg jobber, og det hjelper meg å puste, forteller Tahir.

Han begynte å tegne allerede som barn. Bestefaren hans var keramiker, og det er fra ham Tahir har fått interessen for kunsten. Salget og samarbeidet til Folk Art begynte for 10 år siden. 

– Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet. De gir oss god reklame. Jeg har blitt veldig glad i dem. Zenfira er som en datter i mitt hus.

Tahir jobber mest med kunst på stein. Det har han jobbet med de siste 15 årene. Til Folk Art leverer Tahir maleri på stein.

Han forteller at hemmeligheten til kunsten hans er å bruke fargene som er på steinen, og så legge til noe mer.

– Dersom man maler over hele steinen har man ødelagt den. Gud har skapt steinene med en farge, og det blir feil å endre denne fargen på steinen. 

Tahir tror at inspirasjonen og talentet til å lage kunst kommer fra Gud.

– Gud gir 50 prosent til oss, og så må vi jobbe selv, sier han.

Arbeid for framtiden

Javid (25) er en annen av kunstnerne som Folk Art kjøper varer fra. Han kommer opprinnelig fra like utenfor byen Göychay, men bor for tiden i Baku. Javid har en funksjonsnedsettelse og sitter i rullestol. Han lager små og store trefigurer, og fikk interesse for dette fordi faren hans er snekker. For ham betyr arbeidet at han får møte mennesker og bli integrert i samfunnet.

Javid arbeider i tre

– Før jeg begynte med dette satt jeg bare inne foran datamaskinen. Nå har jeg funnet noe jeg kan gjøre i fremtiden min, og jeg har fått mange venner. Mange mennesker med funksjonsnedsettelser i Aserbajdsjan sitter bare inne, og folk synes synd på dem. Når jeg får jobbe med noe, blir funksjonsnedsettelsen min satt til side, og det blir heller fokusert på arbeidet mitt, sier Javid. 

Zenfira så noen av varene til Javid og kontaktet ham, og nå har de samarbeidet i ett år.

–  Jeg synes samarbeidet er veldig bra og håper at det vil vare. Hos Folk Art får jeg prisen jeg ber om og jeg er ikke misfornøyd med noe.

For Javid var det å sette seg et mål veldig viktig. 

– Jeg fikk gå på et seks måneders trearbeidskurs på yrkesskolen for ungdom med funksjonsnedsettelser utenfor Baku. Etter det bestemte jeg meg for at jeg skulle stille ut noe på Granateplefestivalen i november 2016. 

En slik festival er en stor mulighet for å vise frem hva man har laget, og Javid har deltatt på den festivalen hvert år siden den gang. 

– Da jeg fokuserte på målet, ble ikke funksjonsnedsettelsen viktig. Når man har satt seg et mål, må man ikke gi opp etter første uka, men man må ta alle skrittene helt til målet er nådd. Et menneske må ikke stoppe opp, når man har satt seg et mål, må man følge det, sier Javid. 

På grunn av koronaepidemien er det et strengt portforbud i Aserbajdsjan og Folk Art-butikken i Baku er for tiden stengt. Du kan bidra til å opprettholdet arbeidet med Folk Art ved å gi en gave her.


Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 1/2020. Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.

Teksten er skrevet av studenter på linjen Global Disippel – Story&Media ved Gå Ut Senteret.

Relatert innhold

En kirke gjenoppbygges

– Det er som et nytt liv og en ny verden at vi har fått denne kirken. Vi tar del i Jesu lys, sier Rafik Danakari

Read article "En kirke gjenoppbygges"

Det er ikke over enda

Ingrid Amlie forteller om dagene like før den brå hjemreisen fra Senegal, og om håpet for arbeidet videre.

Read article "Det er ikke over enda"

Går så det suser

Sykepleierskolen i Okhaldhunga har nå to grupper på 20 studenter hver, men selv om mye går bra er det også mange spennende utfordringer.Går så det suser

Read article "Går så det suser"