Ny bok om santalmisjonens historie
Professor Tone Bleies nye bok ser trosentreprenører fra Santalmisjonen gjennom et samfunnsvitenskapelig blikk.
Tekst: Kjetil Bergerud Larssen – Foto: Ganesh foto/skjermdump, Fredrik Tanke Aarstad, Emanuel Frougner og UiT – Publisert: 26.03.24
Bleie har løftet misjonshistorien inn i et bredere, historisk perspektiv ved å beskrive den sosio-politiske situasjonen i India før våre misjonspionerer kom dit.
– Tone Bleie, gratulerer med spennende bok! Hva var motivasjonen din for å skrive den?
– Det handler om en følelse av nødvendighet som ikke bare er knyttet til mitt samfunnsoppdrag som professor på et offentlig universitet, men også som brobygger.
Bleie forteller at et møte med et medlem i Normisjons vennskapskirke i India og hans beundrende forhold til jubileumsboka «The Seed Bore Fruit» fra 1967 av Olav Hodne, fikk henne til å sammenligne historiematerialet som finnes i India og Norge om santalmisjonens virke.
Forskjellene var store.
– Vår felles skandinaviske-santal-boro-bengali historie er over 150 år (1867-2001). Dessuten er misjonærenes innvirkning på de indiske vertssamfunnene dyp, omfattende og varig, sammenlignet med i hjemlandene. Santalenes hengivenhet og respekt for oss som kristne søsken, men manglende tilgang på misjonenes vektlagte tradisjoner og nyere sekulær historie, opplevdes urimelig og urettferdig for meg, sier Bleie.
Arbeid med store ringvirkninger
Da det etter hvert ble graving i det historiske arkivet til Normisjon i Hurdal, reiste Bleie til Sør-Asia og for å gjøre manusutvikling til en bok.
– Du skriver i boka hvordan Santalmisjonen virket som «et formidabelt kraftsenter for religiøse, juridiske, kulturelle og moralske universaliseringsprosesser.» Kan du si hvilken betydning Santalmisjonen har hatt i Sør-Asia?
– Påvirkningen religiøst og moralsk er nødvendigvis størst innenfor de lutherske kirkene, inkludert menighetene og tilstøtende lokalmiljøer. Men vi må ikke overse ringvirkningene skapt av alle dem som av ulike årsaker fant tilhørighet innen andre kirker og tilstøtende miljøer.
– Du nevner ordet trosentreprenørskap i boken. Hva legger du i det?
– I boka presenterer jeg min teoretiske forståelse av begrepet og argumenterer at troen var en grunnleggende drivkraft for den omfattende entrepreneurvirksomheten som særlig pionergenerasjonen lykkes med, sier Bleie.
Les også: Komplekst samspill mellom misjonærer og urfolk i India
Løftet et helt folkeslag
Oddvar Holmedal har vært utsending for Normisjon i India i mange år. Han var på boklanseringen i Oslo, og vi tok en prat med han.
– Hvordan opplever du professor Tone Bleie sitt blikk og betraktninger på Santalmisjonens betydning?
– Jeg opplever at hun er veldig tro mot historien. Det er ingen motsetning mellom det hun skriver og det vi finner i vår offisielle trebindshistorie. Hun ser på historien med sine sosialantropologiske briller og gjør betydningen av Santalmisjonen, og det enorme bidraget våre pionerer har gjort for å løfte et helt folkeslag, større.
– Levestandarden økte kraftig
Holmedal trekker frem betydningen pionerene hadde som bindeledd mellom de britiske koloniherrene og santalene. De vant folkets tillitt, og hjalp de også til ved å ta vare på santalenes egen kultur.
– Du har vært stasjonert som utsending i India i mange år. Hvordan merket du arven fra de som har gått foran?
– «Hvis ikke misjonærene hadde kommet, hadde nok vi santalene løpt halvnakne rundt i jungelen fortsatt,» sa en mann til meg en gang. Vi forkynte evangeliet, hjalp de med skoler og helseinstitusjoner, og så at levestandarden økte kraftig, forteller Holmedal og fortsetter:
– På en side har vi forkynt evangeliet og etterlater oss en luthersk nasjonal kirke på 6-700 menigheter. På den andre siden har vi gjort diakonalt arbeid ved å bygge skoler, helseinstitusjoner og jobbsentre – og gitt mange fra enkle kår uante muligheter.