Øyeblikkets gleder på Merdekan

I oktober måned var vi så heldige å ha tre spreke pensjonerte damer fra Norge som volontører i Normisjons arbeid i Aserbajdsjan. De har bidratt inn i arbeidet Normisjon gjør på barnehjemmet i Merdekan.

Skrevet av: Synnøve Aandstad Baghirova, 23. april 2018

Hanna og Synnøve sammen med tre av barna ute. Foto: Synnøve Aandstad Baghirova

Ingjerd Johnsen fra Balsfjord i Troms, Elisabeth Bolsønes Fuglset fra Løten og Hanna Grønnestad fra Nittedal tok turen til Aserbajdsjan. For Ingjerds del var det tiende gang, mens for Elisabeth og Hanna var det første. Hanna forteller at både hun og Elisabeth tidligere har vært volontører i Uganda. Da det ikke lengre ble arrangert turer til Uganda, ble de invitert til å være med på en volontør-tur til Aserbajdsjan.
– Det appellerte til meg, som en gnist som ble tent, forteller Elisabeth. Denne turen ble ikke arrangert som forventet, men de fikk muligheten til å henge seg på Ingjerd Johnsen, som uansett hadde planlagt å reise. 

 God reise
Damene forteller at det har vært kjempeflott å reise sammen med en erfaren Aserbajdsjan-farer som Ingjerd:
– Det var veldig godt å ha med oss en som hadde reist før, og vi ble også veldig godt mottatt av Normisjons arbeidere i Aserbajdsjan.
Gjennom fire uker har damene arbeidet sammen med Normisjonsteamet på barnehjemmet i Merdekan, med fokus på å gi omsorg til de svakeste barna Normisjon arbeider med der. De har også fått bli kjent med Normisjons andre prosjekter, og i midten av måneden var de med på en tur til Aserbajdsjans nord-vestlige regioner, til Sheki, Nich og Lahich.  
– Baku er en veldig flott by, forteller Elisabeth.
Ingjerd fikk besøke fjellandsbyen Lahich for første gang på denne reisen, og hun forteller at fjellene der er den flotteste naturen hun har sett i Aserbajdsjan. 

 Sterke inntrykk
Damene er enige om at barna på barnehjemmet er det som har gjort mest inntrykk, og det er barna som har vært i fokus for dem.
– Det gjør inntrykk med så mange barn med så sterke funksjonsnedsettelser på én avdeling, sier Hanna.  
– Tanken på alt disse barna kunne ha lært og hvordan de ville ha greid seg om de hadde bodd i Norge. Det går inn i hjerterota på en.
De tre damene har også gjort inntrykk på de de har møtt i Aserbajdsjan. Her i landet er det ikke vanlig at damer i pensjonsalderen reiser rundt slik de har gjort. Flere ganger har de fått spørsmål om alderen sin, og komplimenter om hvor unge de ser ut. Mange er også positivt overrasket over deres ønske om å bidra med noe overfor barnehjemsbarna. Jentene på Normisjonsteamet forteller at det at damene kom for å gi omsorg til barn de ikke kjente, gjorde inntrykk. Da damene skulle reise, utbrøt en av jentene på Normisjonsteamet:
–Når jeg blir eldre, vil jeg være som dere og ikke bare bry meg om meg selv og mitt eget, men gjøre noe for andre, slik som dere.

De tre volontørene sammen med Normisjon utsending Synnøve Aandstad Baghirova og en lokal medarbeider.

Anbefaler videre
På spørsmål om hva volontørdamene vil si til andre som lurer på å reise ut som volontør, er de samstemte:
– Bare reis. Det er et veldig trygt land og ikke farlig å reise til, sier Elisabeth.
– Det anbefales å arbeide med barna på barnehjemmet. Det er en stor jobb å gi disse ungene livskvalitet, legger Hanna til.  
Elisabeth er enig:
– Det å være sammen med barna og oppleve smilene og gleden deres kommer inn under øyeblikkets gleder. Teksten sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 4/2017

Relatert innhold

Fra litt over 37 til 700 - tweensfestivalen som vokser

Et rykte har spredd seg om den spirende festivalen i Norges 11. største kommune.

Read article "Festivalen som vokser"

Ett misjonærbarns historie

Ben Iveland lovet sin far å ikke fortelle offentlig om de vonde opplevelsene fra barndommen før faren var gått bort. Nå deler han sin historie med Agenda 3:16.

Read article "Frykt ikke, bare tro"

Pensjonisten som vil hjelpe unge mennesker

Finn Kolnes hørte en ung gutt fortelle hvordan han hadde kommet til tro, og gjorde en avtale med Gud.

Read article "For alltid en ressurs i Guds rike"