Takk fra Ecuador

Torsdag 12. juli markerte Normisjons generalforsamling 50-årsjubileum for arbeidet i Ecuador, og generalsekretæren fikk så hatten passet!

14. juli 2018
Tekst Sigrid Rege Gårdsvoll
Foto Sunniva Vikan

– Hva møtte dere da dere kom til Ecuador, innledet Åse Røsvik med å spørre Gunnleik Seierstad, da jubileet skulle feires fra scenen.

Røsvik er direktør for Normisjons arbeid i Ecuador og den eneste norske utsendingen til dette arbeidet. Seierstad var blant de første som reise ut til Ecuador for Santalmisjonen. 

Gunnleik Seierstad og Åse Røsvik samtalte om Normisjons historie i Ecuador og arbeidet som drives nå.

– Utfordringene var mange, svarte Seierstad, men vi var bevisste på at World Mission Prayer League (WMPL), en liten bønnemisjon, hadde kalt oss og Santalmisjonen til å gå inn blant fjellindianerne i Ecuador.

WMPL var kjent for Santalmisjonen fra før, fra Nepal. Seierstad omtaler dem som «en liten misjon som klatret opp i fjellet med sigd mens de store misjonene drev med skurtresker». 

Mange av de gamle misjonærene fra Ecuador tok turen til en felles markering 12. juli

– Vi har jobbet i alle år i Ecuador blant folkeslag som lever med en blandingsreligion, dels magitro, dels jomfrutro og dels troen på Kristus. I den virkeligheten har vi forkynt evangeliet, sier Åse Røsvik. 

Røsvik har vært i Ecuador i ca. 30 år, og forteller at hun har sett innsatsen og engasjementet til de tidligere misjonærene bære frukt og vokse. 

– Jeg har sett enkeltpersoner som har fått livet sitt forandret, kirker som er blitt plantet – og nye kirker igjen plantet av nasjonale! Jeg har sett samfunnsmennesker som har fått en ballast gjennom utdanning og internatliv i regi av misjonen. 

De siste ti årene har Normisjon spisset innsatsen i Ecuador mot få felter, forteller Røsvik. – Vi har faset ut prosjekt, vi har nasjonalisert andre.

Nå satser Normisjon først og fremst for at kichwa-barn skal få en god utdanning og et godt utgangspunkt for voksenlivet. 70 % av barna på skolen i Tambo er på en eller annen måte rammet av migrasjon i foreldregenerasjonen.

Generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland fikk et smykke i gave fra stiftelsen som driver skolen i Tambo og en typisk kiwcha-hatt i gave på vegne av Normisjon. Hun takket misjonærgruppa for deres innsats i landet.

– Dette er dere med på å støtte, sier Røsvik henvendt til forsamlingen: En kristen ramme rundt utdanningstilbudet og utrustning av kristne ledere gjennom bibelinstituttet. Dere trengs! 

Røsvik og misjonærgruppa fremførte en takk til misjonsfolket i Norge for støtten, og fikk takk i retur fra generalsekretæren:

– Vi vil takke misjonærene som har gjort og står i et viktig arbeid i Ecuador, og som fortsatt trengs.

Forsamlingen ga tydelig uttrykk for at de var enige: Misjonærgruppa fikk stående applaus fra salen.

Relatert innhold

Fra litt over 37 til 700 - tweensfestivalen som vokser

Et rykte har spredd seg om den spirende festivalen i Norges 11. største kommune.

Read article "Festivalen som vokser"

Ett misjonærbarns historie

Ben Iveland lovet sin far å ikke fortelle offentlig om de vonde opplevelsene fra barndommen før faren var gått bort. Nå deler han sin historie med Agenda 3:16.

Read article "Frykt ikke, bare tro"

Pensjonisten som vil hjelpe unge mennesker

Finn Kolnes hørte en ung gutt fortelle hvordan han hadde kommet til tro, og gjorde en avtale med Gud.

Read article "For alltid en ressurs i Guds rike"