Tanker fra Senegal


Misjonær. Smak litt på ordet. Et ord med svært varierende klangbunn i den norske befolkningen.

19. juli 2019
Tekst Einar Amlie
Foto Ingrid og Einar Amlie

Ingrid på besøk hos gode venner

Vi fyller ord med ulik betydning, og forestillingen om den hvite manns kulturimperialisme dukker nok opp hos en god andel av oss nordmenn når misjon blir et tema. Hvorfor trenger mennesker å bryte opp med sine religiøse røtter for å følge Jesus som veien, sannheten og livet? Og hvem er jeg, en med så mye ulik kulturell bagasje på lasset, til å fortelle dem om det? Bør ikke hver enkelt kultur utvikles i sitt tempo uten innflytelse utenfra? Disse spørsmålene virker i meg, selv om jeg har kjent på kallet om å reise ut som misjonær.

Jeg lander mer og mer på at jeg kan være frimodig. Måten Normisjon driver arbeidet i Senegal, Mali og andre land er forbilledlig på mange måter. Når jeg sitter under mangotreet med kameratene mine, alle med hver sin smart-telefon koblet på sosiale medier, så innser jeg at kulturpåvirkning skjer uansett. Med alt fra Hollywoods moralske krumspring til selfie-generasjonens narsissistiske blikk. Det er ikke et spørsmål om påvirkning skjer i møte mellom kulturer, men heller hvilken

Vi ønsker ikke å formidle vestlig eller norsk kultur, uansett hvor stolte vi kan være av dugnadsånd og skiglede. Vi ønsker å se Guds rike og hans rettferdighet vokse fram i Øst-Senegal. Å kjempe for rettferdighet og løfte opp enkeltmenneskers unike verdi i Guds øyne. Ikke ved kortsiktige stunt og store pengesummer, men ved å sammen med de lokale, på deres eget hjertespråk, oppdage bibelske sannheter og finne lokale veier til en bedre framtid. Vi opplever til stadighet av det mest verdifulle vi kan gi ikke er pengene våre, men tiden vår og et lyttende øre. Det handler om verdighet.

Samarbeidsprosjekt med nabogutten: et hønsebur til faren hans.

I disse dager legger vi en strategi for pionerarbeidet i Øst-Senegal, både i forhold til menighetsplanting og diakoni. I den ligger det både en langsiktighet og en sårbarhet. En langsiktighet fordi det handler om tid og relasjoner. Sårbarhet fordi det innebærer lokalt eierskap og mest sannsynlig noen skuffelser på veien. Men vi har tro på at dette er Guds verk – som kan gjøre så uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår.

Så misjonær, ikke så verst eller hva? Jeg er stolt av å være en del av Normisjon i Senegal. Så får jeg heller leve med at misjonær kanskje ikke gjør seg så bra på CV’en utenfor kristen-Norge.


Du kan støtte arbeidet i Senegal her.

Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 2/2019. Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.

Relatert innhold

Okhaldhunga Times, desember 2019

Vi er simpelthen ikke i Okhaldhunga lenger. Det er en tanke det tar tid for oss å venne seg til. For å ha litt tid til akkurat det, har vi lagt inn et lite avbrekk mellom Okhaldhunga og Norge: De siste par ukene har vi vært på en liten trekking i fjellet for å få blåst det litt rent og tomt i hoder og hjerter, og så har vi besøkt noen venner og samarbeidspartnere rundt omkring. Men før det: Bli med «inn» i dette siste nummeret av Okhaldhunga Times. Gled og sørg med oss gjennom gode avskjeder, treff den lille jenta som doblet sin vekt på en fem ukers fetekur på setra i Okhaldhunga, og ta del i en visjon som ble virkelighet den siste uka før vi dro!

Read article "Okhaldhunga Times, desember 2019"

Helt nytt perspektiv

Sarang synes kristen tro virket uinteressant, men da han flyttet til Dhaka ble han med i Dhaka Youth Fellowship. Her fikk han et nytt perspektiv.

Read article "Helt nytt perspektiv"

Fra ingenting til alt

Read article "Fra ingenting til alt"