Tilbake i Norge etter over 30 år i tjeneste

Etter 34 år som misjonær i Afrika, venter pensjonisttilværelsen tilbake i Norge for Karen Ekern.

Med barna i en landsby sør vest i Mali. Foto: Normisjon
Publisert: 02.10.2020
Tekst: Kristin Winther Jørgensen

Det ble en hastigavslutning på et langt misjonærliv i Mali for Karen Ekern, på grunn av koronasituasjonen i vår. Hun skulle ha kommet hjem til Norge i juni, men måtte i stedet returnere 19. mars.

– Det ble en brå avreise, så jeg fikk ikke ryddet ordentlig opp etter meg eller tatt ordentlig avskjed med folk. Det er meningen at jeg skal kunne ta en tur ut igjen, men på grunn av den politiske situasjonen i Mali, er det usikkert når dette kan bli, sier Ekern. Nå er hun altså hjemme og ser tilbake på et langt liv i misjonens tjeneste for Santalmisjonen og Normisjon.

Over 30 år i tjeneste i Mali
Karen Ekern kom til Mali da hun var 33 år gammel.

– Jeg opplevde et kall til å bli misjonær, og da jeg tok kontakt med Santalmisjonen ble det etter hvert klart at de ville sende meg til Mali. Jeg gikk på Gå Ut Senteret i Hurdal våren 1985, og fra høsten og til sommeren 1986 ble det først franskstudier i Brussel, så lingvistikk-kurs i Frankrike og deretter et opphold på Senter for tropisk jordbruk i Montpellier før jeg dro til Mali høsten 1986, sier Ekern.

De første tre årene var hun i Bafoulabé. Der avsluttet hun faktisk også tjenesten.

– Jeg bodde der fra januar 2018 til jeg dro hjem nå i mars, forteller hun. Videre forteller hun at det var to enslige damer som dro ut sammen den gangen for over 30 år siden.

– Jeg ble kjent med Inger Marie Melhus på Gå Ut Senteret, og vi var også sammen på språkstudier. Den gangen vi kom til Mali var Aud og Jon Bovim, som var de første misjonærene der, fra 1981, i hovedstaden Bamako. I Bafoulabé var Kristin Nordtug Tveit, Harald Tveit og Anne Skonhoft. I tillegg var det to korttidsarbeidere der som bygde hus. Det var Håkon Simonsen og Odd Ivar Lange- gard, sier Ekern. Det var meningen at hun og Inger Marie skulle bo i hvert sitt hus.

– Men bare det ene var ferdig, så derfor bodde vi i starten sammen i det huset som jeg nå har bodd i de siste to årene. Vi begynte ganske fort med å lære oss kasonké, som den gangen ikke var noe godkjent skriftspråk. Heldigvis hadde vi vært på kurs for å lære oss hvordan en lærer seg et muntlig språk ved hjelp av en som har språket som morsmål.

Som poteten
Den erfarne misjonæren sier at det å være misjonær er like mye en livsstil som et arbeid.

– Før jeg dro til Mali, var jeg lærer på en folkehøyskole i fire år. Mye var likt med hensyn til det å leve sammen med dem en arbeider blant. Det er like viktig å være som å gjøre. En bruker hele seg, og jeg er vel litt som poteten; kan passe både her og der etter hva som er behovet, sier Ekern. Hun har blant annet jobbet med evangelisering og dåpsopplæring for voksne og barn, kvinner og menn.

– Da jeg kom til Mali var det ingen døpte der og da naturlig nok ingen kirke blant kasonkéene, som var den første målgruppen for arbeidet, forteller Ekern.

Evakuert til Senegal
Misjonæren forteller at hun har vært i Mali nesten hele tiden hun har vært ute som misjonær. Til dels har hun bodd lang ute på landsbygda, og de fleste årene uten telefon og strøm.

– Jeg har bodd flere år på alle stedene der vi har bygd hus og hatt arbeid i kasonkéområdet: i Bafoulabé, Tintilla, Oussoubidiagna og Goundara.

Fra september 2017 til januar 2018 var hun i Senegal for å være sammen med en ny misjonærfamilie inntil mer erfarne misjonærer kom tilbake fra opphold i Norge. Hun hadde vært i Senegal før. Etter statskuppet i mars 2012 ble Malimisjonærene evakuert dit.

– Også i 2013 måtte vi dra dit på grunn av den politiske situasjonen. Det var da vi oppdaget at malinkéene i Øst-Senegal, ikke så langt fra Mali, snakket et språk som var veldig likt kasonké og at det ikke var noen kristen kirke blant dette folkeslaget. Jeg var med da vi undersøkte nærmere i området og etter hvert planla å starte arbeid der.

– Det beste er menneskene
Å plukke ut høydepunkter fra et langt misjonærliv, er ikke en enkel oppgave for den erfarne misjonsarbeideren.

– Jeg har vært i Mali så lenge at jeg har fått se resultater av arbeid der mange misjonærer har vært ledd i en kjede, som etter hvert førte til dannelse av en kirke, opprettelse av en bibelskole, samt prosjektarbeid som har ført til et bedre liv for mange. Det beste er vel å ha blitt kjent med mennesker, deres hverdag og ha fått være en del av deres liv, sier Ekern.

Hun mener at å leve og arbeide i en annen kultur nok alltid vil medføre at det er ting en ikke forstår.

– Så mange ting kunne sikkert vært annerledes hvis kommunikasjonen hadde vært enklere både med hensyn til språk og kulturforståelse. Jeg synes det er vanskelig å trekke frem spesielle ting, for gjennom et helt liv, rundt 30 år, skjer det jo så mye både positivt og negativt. Det er lett å være etterpåklok, men med mange erfaringer gjør en jo mye annerledes enn når en er ung og fersk. Jeg tror jeg skjønte ganske tidlig at jeg ikke kom som noen ekspert, men at jeg hadde mye å lære og derfor ikke kunne være skråsikker på noe som helst.

Takknemlig til Gud
Karen Ekern er takknemlig til Gud for tjenesten i Mali og for Guds trofasthet.

– Jeg har trivdes i Mali og vært så heldig å ha god helse og nesten aldri vært syk.


Saken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 3/2020.

Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.

Relatert innhold

Lytter til Bibelen via en app

Normisjon arbeider blant flere folkegrupper der mennesker utsettes for fiendtlige holdninger og forfølgelse for sin tro. Les om folkegruppen som lytter til Bibelen gjennom en app.

Read article "Bibelen til kristne i det skjulte"

Nå kan du søke om GUS-stipend

Er du etablert i arbeidslivet, men kunne tenke deg å ta fri for å studere Bibelen? Gå Ut Senteret har nå etablert GUS-stipendet. Søknadsfrist 20.april.

Read article "Etablerer GUS-stipend"

Fra landsby til landsby på sykkel

– Relasjonsbygging har vært en viktig del av arbeidet i Mali. Det handler mye om at vi jobber på grasrota, lærer oss språket og kulturen i landet, skriver Karen Ekern.

Read article "Fra landsby til landsby på sykkel"