Vår første tur til Bangladesh

På flyet fra landsbygda tilbake til Dhaka som er hovedstaden i Bangladesh. (F.v: Sondre Heimvoll Bjåland og Mirjam Artmark Aanensen)

I februar dro vi avgårde, jeg, Ingrid, Tore og Sondre fra internasjonal avdeling. Dette var første gang i Bangladesh, både for Sondre og meg.

Reiseblogg: Mirjam Artmark Aanensen, internasjonal avdeling i Normisjon – publisert: 03.03.2022

Vi har spist ris, drukket te som egentlig smakte mest sukker og melk og forstått at når vi har vært gjester hos noen, har alle til bords nytt godt av et ekstra måltid. 

Da jeg startet i Normisjon i 2020 var en tur til Bangladesh det første på listen over ting jeg skulle gjøre. Det var også det første som ble utsatt på ubestemt tid på grunn av pandemien. Det er gjennom utallige møter på skjerm at jeg har fått bli kjent med Normisjon sitt arbeid og nøkkelpersoner i Bangladesh. 

Men det viser seg også at digitale møter har en verdi. I Bangladesh opplevde jeg å møte gode kollegaer og venner selv om det var første gang vi møtte hverandre fysisk.

Sondre Heimvoll Bjåland er det ferskeste tilskuddet på Internasjonal avdeling. Han er økonomisk kontroller, og sammen var vi på vei for et dypdykk i partnerorganisasjonene våre: Normisjon Bangladesh (NB) og Northern Development Foundation (NDF).

Jenter som lærer å sy
Dagene i hovedstaden gikk veldig fort. Plutselig hadde vi jobbet oss igjennom både arbeidsrutiner, styremåter, økonomiske rutiner og mer, og var snart på vei til Dinajpur for en ny runde.

Herfra ble reisefølget økt til tre med Tore som er internasjonal leder hos oss. I Dinajpur startet vi med å besøke en av de eldste menighetene i vennskapskirken vår, BNELC (Bangladesh Northern Evangelical Lutheran Church), i Adompur. Vi var på syskolen som Normisjon støtter der, og traff jentene på årets kull og noen fra 2020-kullet. 

Tore Bjørsvik, internasjonal leder, fikk være med å besøke syskolen i Adompur.

Det var oppmuntrende å høre at jentene ikke bare satte pris på å lære og sy klær, men også å lese bibelen og be sammen.

Av de tidligere elevene var det flere som fortalte at sying nå ga dem egen inntekt. En jente fortalte at hun hadde stoppet skolegangen sin på grunn av dårlig råd, og derfor startet på syskolen. Nå ga syingen henne en egen inntekt og hun hadde fortsatt skolegangen. 

Fikk se arbeidet på nært hold
NDF, vår samarbeidspartner i dette området, holder i et prosjekt som i år er inne i sitt siste av hele 15 år. Dypdykket fikk Sondre i større del ta alene med konsulenten, mens Tore og jeg dro på spennende besøk:

Vi besøkte kirkens kvinneavdeling på en Bibel- og bønnesamling i Rajapur. Vi fikk lytte til mange vitnesbyrd hvor én families positive endring får ringvirkninger i hele menigheten.

Sammen med ledere og kontoransatte i kvinneavdelingen i menigheten. Bønn er en sentral del av arbeidet deres.

Gjennom NDF traff vi etablerte samfunnsgrupper for minoritetsbefolkningen. Her forstod vi at det er sammen vi er sterke. Flere folkegrupper har fått tilgang til bedre muligheter i samfunnet de er en del av. Vi hørte også om enkeltpersoner som har fått livsgrunnlaget sitt endret fra total håpløshet til håp, gjennom NDF sitt prosjekt. Jordløse har fått tilbake muligheten å dyrke eget ris og ektefeller har funnet tilbake til fredelig samliv. 

Motivasjon til kontorpulten i Norge
Når reisen vår nærmet seg slutten, reiste Tore tilbake til Dhaka, og Sondre og jeg dro for å besøke Trygg Barndom-prosjektet. Trygg Barndom er et prosjekt som søker å gi foreldreveildning til mødre i Bangladesh. Her fikk vi på nært hold se veiledere under trening i familieveiledning. Vi forstod selvfølgelig ikke så mye av det fordi alt foregikk på bangla.

Generelt har vi vært helt avhengige av hyggelige kollegaer som har oversatt til engelsk for at vi skulle forstå noe som helst. Språk er en barriere, men vi forstod at det var motiverte veiledere i trening.

Flere delte vitnesbyrd om at metodene i ICDP har endret deres syn på barn, både egne og andres. Det er spennende! «Barn har en egen verdi og de trenger god omsorg for å utvikles på en god måte» var det noen som sa. 

Så hva sitter vi igjen med?
Sondre forteller at han har lært utrolig mye gjennom dypdykkene, takket være konsulenten. Det gjorde jeg også, samtidig som jeg fikk flere vakre glimt på hva arbeidet betyr for enkeltmennesker og hele samfunn. Jeg kjenner meg privilegert. Det var mange gode blikk og inntrykk å ta med hjem som motivasjon til kontorpulten i Oslo.