Veien til Senegal

Anne Solfrid Myrseth reiser i høst til Senegal som ettåring for Normisjon. I Ferskvare 2/2018 skrev hun om sin reise med misjon. 

Tekst Anne Solfrid Myrseth
Foto Sunniva Vikan

Anne Solfrid Myrseth er ettåring for Normisjon i Senegal

Lite visste jeg hva som ventet meg da jeg spent og smånervøs satt som ny student på Gå Ut Senteret i hagen på Berg Prestegård 19. august 2016. Men Gud satte sannelig i gang prosesser i meg og la muligheter foran meg som etterhvert førte til tre unike år.

Jeg tar på en måte en bachelor i misjon, tuller jeg ofte med når folk rundt meg spør hva jeg skal til høsten. Jeg gikk først et år på Gå Ut Senteret på linja Faith In Action, som både utrustet og utfordret meg i tro og tjeneste. Etter et helt unikt og fantastisk år ble jeg igjen som ettåring på skolen for å kunne få være med å gi der jeg selv fikk så mye, og for å få være med på det Gud gjør. Og om noen få måneder reiser jeg som ettåring for Normisjon til Senegal.

Etter å ha blitt kjent med to av misjonærene i Senegal, Ingrid og Einar Amlie og barna deres på Gå Ut Senteret, begynte tanken på å bli ettåring i Senegal å snurre. Og den tanken ville ikke forsvinne heller. Samtidig fikk jeg mer og mer lyst til å bli ettåring på Gå Ut Senteret. Det tror jeg er og kommer til å være et av de vanskeligste valgene jeg har stått i. Avgjørelsen falt etterhvert på å være et år til med staben og de nye studentene på Gå Ut Senteret, og det har jeg ikke angret på ett sekund. Det har vært utrolig lærerikt og jeg har skjønt mye mer av tjeneste, lederskap og misjon. Kanskje var det akkurat det jeg trengte for det som skulle møte meg. For tanken på å få være med på det Gud gjør i Senegal slapp heller ikke taket, så jeg søkte på nytt og det var vel ingen tvil om at jeg skulle takke ja da jeg fikk tilbud om å reise.

Disse årene på Gå Ut Senteret har forandret mye. Ikke bare har jeg vokst i tro, i tjeneste og ledelse og lært mye mer enn forventa, men jeg har tatt valg som er med på å forme livet mitt på en måte jeg ikke så komme i det hele tatt. Jeg tenkte nok egentlig at jeg bare skulle ta et år på bibelskole før jeg begynte å studere, men sånn ble det da altså ikke. Da jeg valgte å gå på Gå Ut Senteret, fikk venner som ønsket å vie deler av livet sitt i misjon og selv fikk være seks uker i Kambodsja skjønte jeg at misjon virkelig var noe jeg ønsket å være en del av, om det så var å tjene de som skulle ut eller selv bli sendt ut.

Noe av det viktigste jeg har lært på Gå Ut Senteret er at jeg ikke trenger en leder-tittel, en skrift på veggen om hva jeg skal eller en scene å stå på for å være i tjeneste for Gud og å leve et misjonalt liv. Gud bruker oss der vi går og sender oss til både naboer, studievenner, menigheten, mennesker i andre land, misjonærbarn og studenter på Gå Ut Senteret.

Et år kan virkelig forandre mye, og jeg vet nå at jeg bare må fortsette å vandre og la Gud lede, så kan jo ikke livet bli annet enn spennende og mye mer enn forventet.

Teksten sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 2/2018

Relatert innhold

Nye fellesskap er mogleg

I det gamle bedehuset frå 1923 på Sandane har det siste året vore yrande liv. Korleis har dette skjedd? 

Read article "Nye fellesskap er mogleg"

Satsing i Senegal

– Normisjon ønsker å satse strategisk på arbeid i Senegal, sier internasjonal leder Dag-Håkon Eriksen. Nå lyser Normisjon ut en rekke stillinger for å utvide arbeidet i landet.

Read article "Satsing i Senegal"

Næringspris til Øya

Øya videregående skole er tildelt Melhus kommunes næringspris for 2018

Read article "Næringspris til Øya"