Vonde funn i ny undersøkelse
En ny undersøkelse om misjonærbarns helse- og livskvalitet dokumenterer at svært mange misjonærbarn har vært utsatt for unormalt mange og tunge belastninger i oppveksten. Normisjon tar rapporten alvorlig, og fortsetter det viktige arbeidet for å bedre misjonærbarnas helse- og livskvalitet.
Tekst: Normisjon – Foto: Normisjon/Sendt Bort – Publisert: 24.09.2025
Undersøkelsen som støttegruppa Sendt Bort nylig har laget, dokumenterer at 1 av 3 misjonærbarn er i en høyrisikogruppe for helseplager og for å få en lavere livskvalitet enn andre i voksen alder.
Personalleder Else Kari Bjerva sier det er bra at funn blir dokumentert og systematisert i en større bredde.
– Dette er graverende og helt uakseptabelt. Samtidig er det dessverre ingen overraskelse. Undersøkelsen bekrefter informasjon vi i Normisjon selv sitter med på bakgrunn av vår dokumentasjonsrapport fra 2008, samtaler vi senere har hatt med mange misjonærbarn og historier vi har fått del i, sier hun.
Vonde opplevelser og sammenhenger
Fra mange konkrete fortellinger vet Normisjon at særlig mange av våre misjonærbarn som vokste opp i India på 60-tallet og i Nepal på 70- og deler av 80-tallet, ble eksponert for mange av de belastende hendelsene som beskrives i rapporten.
– Denne undersøkelsen trekker fram noen nye aspekter som vi ikke har vært så bevisst på før, og som jeg tror er nyttig både for å forstå fortiden og med tanke på framtiden, sier Bjerva.
Sendt bort setter undersøkelsen inn i rammen av den såkalte ACE-studien (Adverse Childehood Experiences Study) fra 90-tallet, som dokumenterte at det er en sammenheng mellom mengden av belastninger i barndommen og helse- og livskvalitet senere i livet.
– ACE-studien dokumenterte at jo flere belastninger barn opplevde i barndommen, desto høyere var risikoen for at det kunne få en negativ helseeffekt senere i livet, sier personalleder, og fortsetter:
– Sendt bort har undersøkt om det er en sammenheng mellom antall belastninger misjonærbarn rapporterer i undersøkelsen og hvordan de opplever sin helse- og livskvalitet i voksen alder, forteller hun. Og det viser seg, ikke overraskende, å være en klar sammenheng.
Les mer om våre hjelpetiltak på våre misjonærbarnsider!
Tunge belastninger
Det har vært mange ulike belastende hendelser.
– Alt fra emosjonell avvisning eller misbruk. En ble oversett av voksne eller overlatt til seg selv, ble utsatt for kritikk i påhør av andre og fikk høre at en var en umulig unge, forteller Bjerva.
Barn har også blitt mobbet av personalet eller av andre barn, blitt fysisk straffet, for eksempel innestengt eller slått, eller utsatt for seksuelle krenkelser.
– Det er tunge belastninger, sier Else Kari alvorlig.
Generalsekretær Kjetil Vestel Haga forteller at det på Normisjons skoler på misjonsfeltene var mange år med få ansatte.
– Vi vet også at det over flere tiår var enkelte ansatte som var uforutsigbare i sine reaksjoner. De hadde sterke sinneutbrudd, brukte makt overfor barna på ulike måter, utsatte flere for seksuelt grenseoverskridende og krenkende atferd, og brukte Gud til skremsel, sier han.
Dette sier mye om hvilke belastninger barna ble utsatt for. Den kritikkverdige oppførselen ble oversett og dessverre ikke tatt et oppgjør med den gangen.
– Dette kombinert med at barna ikke fikk den hjelp, trøst og oppfølging fra voksne som er grunnleggende for at et barn skal utvikle en positiv følelse av egenverdi, forsterker alvoret, sier Vestel Haga.
Ett av våre misjonærbarn formulerte det slik:
«Jeg har ingen erindring om kontakt med voksne utover kjeft og en og annen morsom episode. Husker ingen klemmer, ingen trøst og ingen tilstedeværelse om kveld og natt.»
En annen fortalte at når håret skulle vaskes, dunket husmor hodet i vasken med vilje, og når hun klaget på at vannet var for varmt, skrudde husmor temperaturen enda mer opp.
«Hvis det ikke var for at en hushjelp så hva som skjedde og kom og trøstet meg etter hvert hårvask, vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha overlevd», fortalte hun.
Igjen vil Bjerva og Haga understreke at dette er Normisjons ansvar.
– Det var vi som sendte ut enkelte i tjeneste som ikke skulle vært sendt ut, og vi gav ikke de ansatte en arbeidssituasjon der det var mulig å ta vare på hvert enkelt barn, sier Haga.
Erkjennelse av alvoret
Undersøkelsen fra Sendt Bort hjelper Normisjon til å beholde en høy ansvarsbevissthet på området.
– Noen vil kanskje spørre om vi ikke snart er ferdige med å trekke fram disse forholdene i offentligheten. Men vi må tørre å si dette høyt og åpent igjen og igjen, mener Haga.
Han fortsetter:
– Vi vil at også misjonærbarn som ennå ikke har orket eller turt å fortelle hva de bærer på, skal få mot til å ta kontakt, gjerne med oss i ledelsen i Normisjon eller med Sendt bort. De skal vite at vi ikke vil bagatellisere eller bortforklare det de kommer med, fortsetter han.
Normisjon ønsker at alle som trenger det skal få hjelp til å få en bedre livskvalitet.
– Det er veldig bra at det nå dokumenteres at de tiltakene som er satt i verk gjennom samarbeidet med Sendt Bort bærer gode frukter. Normisjon støtter fullt og helt opp om disse tiltakene. Vi er takknemlige for at helsetiltakene treffer dem som er hardest rammet, sier Bjerva.
At flere rapporterer en positiv forventning med tanke på framtida, er de også glade for.
– Rapporten viser tydelig at mange misjonærbarn bærer svært mye smerte og fortsatt lider på grunn av det de har opplevd i oppveksten. Det er hjerteskjærende. Arbeidet for om mulig å lindre og bidra til at misjonærbarna kan få det bedre, er et kontinuerlig arbeid som Normisjon ønsker å ta på største alvor, sier Else Kari.
Normisjon vil samarbeide videre med Sendt bort og andre som kan bidra til å gjøre livet bedre for misjonærbarn.
– Erfaringene hjelper oss også å sikre at kommende generasjoners misjonærbarn får et annet beskyttende rammeverk rundt seg, avslutter hun.
Faktaboks:
- 32 prosent av de som deltok i undersøkelsen har opplevd fire eller flere belastende hendelser. Det utgjør nesten 3 ganger så mange som i andre undersøkelser.
- Fire eller flere belastende hendelser gir risiko for flere psykiatriske lidelser, dårligere fysisk helse og alvorlige sosiale konsekvenser som voksen.
- Denne gruppen misjonærbarn på 32 prosent rapporterer i større grad dårlig helse, PTSD, rusutfordringer, selvmordstanker, lavere yrkesdeltakelse og lavere livskvalitet.
- Over 40 prosent oppgir at de har hatt langvarige psykiske eller fysiske plager som de selv knytter til oppveksten.
- Barn som vokste opp på internat og sjelden så foreldrene sine, har over 50 prosent sjanse for å være i høyrisikogruppen.