50 år med trygghet
I år er det 50 år siden jenteinternatet i Sylhet åpnet. Det betyr flere tiår med et sted for sikkerhet, frihet og håp.
Tekst: Lydia Sylta – Foto: Lydia Sylta/Normisjon arkiv – Publisert: Ferskvare 3, 25/04.11.2025
Mitt navn er Lydia Sylta, og skoleåret 2024/2025 tilbragte jeg som ettåring i Bangladesh. Du husker kanskje igjen navnet mitt fra Ferskvare som kom rett før jul i fjor.
Der fortalte jeg en del om hvordan de første månedene som ettåring hadde vært, og også en del om min familie som har lang tilknytning til arbeidet til Normisjon i Bangladesh.
Nå er jeg tilbake igjen i Norge, men før jeg reiste hjem var jeg på besøk på jenteinternatet i Sylhet, som i år feiret 50 år.
Ønsker om trygghet
De tidligere misjonærene i Sylhet ønsket å starte en skole for jenter.
I et land hvor jenter ikke har like stor frihet og samme muligheter som gutter, var og er det et viktig arbeid å støtte utdanning for jenter fra landsbyene.
Kristenrussen på Bryne samlet i 1973 inn penger som gjorde at prosjektet kunne starte.
Jenteinternatet ble åpnet av min oldefar, landsstyrets formann, Ole Dørdal, 24. februar 1975. Første styrer på jenteinternatet i Sylhet var misjonær Karen Midttun.
Internatet er bygget slik at det er rundt, med en gårdsplass i midten. Det gjør at jentene har frihet til å bevege seg utendørs, mens de fortsatt er trygge for verden utenfor.
Ble kjent på klubben
I løpet av oppveksten gikk jeg i S-klubb hos mormor, Jorunn Aadland Dørdal.
Der samlet vi inn penger til jenteinternatet i Sylhet, med blant annet basar hvert år. Vi fikk se bilder, høre historier og bli kjent med skolen der gjennom klubben vår her i Norge.
I 2008 fikk jeg besøke Sylhet for første gang, da var jeg sju år gammel. Senere har jeg besøkt skolen igjen i både 2023, 2024 og nå i mai 2025.
Det er fint å se skolen, internatet og få treffe jentene. Det er mange som har gått på skole her i løpet av 50 år.
Stor takknemlighet
Da jeg ankom skolen nå i mai, var den omtrent tom. Det var et stort kirkemøte denne dagen, og folk fra hele Sylhet-distriktet var samlet i og rundt kirken.
Likevel fikk jeg møtt noen jenter på internatet. De så meg da jeg kom, og kom meg i møte.
Det var hyggelig å treffe dem, og de viste meg rundt på internatet. De er så takknemlige og glade for å gå på skole der.
En del av familien
Samtidig som jenteinternatet i Sylhet åpnet i 1975, skjedde det noe som har hatt stor betydning for min familie.
Sylhet-misjonær Jorunn Aadland ble fridd til av Arne Dørdal. Arne jobbet da for Kirkens Nødhjelp.
For at Jorunn skulle få gifte seg, måtte hun ha styrets godkjenning. Dermed måtte hun spørre kommende svigerfar, landsstyrets formann Ole Dørdal, om lov.
Denne samtalen skjedde da Ole Dørdal var på besøk i forbindelse med åpningen av jenteinternatet i Sylhet. Mormor og morfar giftet seg 12. juli 1975.
Slik kan man si at familiehistorien og misjonshistorien går hånd i hånd i min familie.
Les mer om prosjektet Håp gjennom utdanning i Bangladesh her.