En ny tid i Senegal

Tiden og misjonsmarka er stadig i endring. Også i Senegal. Men tross utfordringer og usikkerheter, er håpet for arbeidet i landet fortsatt stort. 

Tekst og foto: Elise F. Osmundsen  – Publisert 22.06.2025

Normisjons historie i Senegal er enda ikke så lang, om vi tar i betraktning de over 150 årene vi har drevet med misjon. Men det begynner å telle noen år med arbeid i landet på Afrikas vest-kyst.  

Og en ser, om fortsatt noen få, så likevel tydelige tegn på vekst etter frøene tidligere utsendinger har sådd.  

Ny start i nytt land 

Et land med lang fartstid i vårt arbeid, som er til stort kjennskap for mange, er Senegals naboland Mali. Over 40 år i et land, gir god tid til å bli kjent med språk, folkegrupper og kulturer.  

Men Mali er et urolig land, preget av mye konflikter. I 2012 utløses det et opprør og de fleste misjonærer tvinges til å forlate landet.  

Noen få blir igjen, mange reiser hjem til Norge, mens noen drar over grensen til Senegal. 

Det er da det blir oppdaget store likheter mellom de to landene langs landegrensen.  

Folkegruppene er de samme, og språket er likt.  

Og dermed ser vi starten på et arbeid i et land som etter hvert skal få en stor plass i mange normisjonshjerter. 

Liv og Håkon Simonsen har vært utsendinger for Normisjon i både Senegal og Mali.

Fortsatt håp 

Det bygges base i den ene regionhovedstaden helt øst i landet, og et arbeid begynner sakte, men sikker å vokse frem blant folkegruppen med røtter tilbake til Malinkériket.  

Antallet kristne i landet er generelt få, og blant Malinkéerne finnes det ingen egen kirke. Det ligger omtrent 40 malinkélandsbyer langs grensen, hvor de alle regnes som unådde. 

Etter hvert utvikles arbeidet til å bestå av både diakonalt og evangeliserende arbeid, og det er mange utsendinger i landet fordelt på forskjellige perioder. 

Men tidene forandrer seg. Antallet utsendinger rundt i verden går generelt ned. Og i desember 2024 reiste Normisjon sine siste faste utsendinger hjem.  

Liv og Håkon Simonsen legger, etter flere perioder ute i både Mali og Senegal, misjonær-stafettpinnen på hylla, og pakker ned huset vårt i Senegal. 

Og selv om det oppleves tungt å reise hjem uten nye som tar over, er håpet for det videre arbeidet i Senegal fortsatt stort. 

Arbeidet i Senegal er langt fra over. Heller er det mer som en ny, spennende start.

Flere turer ut 

Liv og Håkon Simonsen er for mange to kjente navn.  

Fra 1994 til 2001 var de utsendinger i Mali, og har siden vært tilbake flere ganger.  

Mens de var tilbake i landet for en halvårsperiode i 2020, var de på en misjonærkonferanse i Senegal.  

Foruten at Håkon hadde vært der på noen få ferieturer på 80- og 90-tallet, hadde de ikke noe forhold til landet. Men oppdaget raskt at her var det noe spesielt.  

– Jeg oppdaget at her er det jo samme folkegruppe og de snakker samme språket, så jeg kjente veldig på at her hadde jeg lyst til å komme tilbake, forteller Liv.  

– Vi kjente at her var det plass til oss også, legger Håkon til. 

Så etter at de måtte hjem igjen fra Mali på grunn av Koronapandemien, tok de kontakt med Normisjons daværende landansarlig for Senegal, Mirjam Artmark Aanensen.  

De ville ut til Senegal, og ville være der i tre år.  

Nyttårsaften 2021 reiste de fra Arendal, og ut igjen til landet de var blitt så glad i på så kort tid.  

Rutinerte misjonærer 

Da Liv og Håkon ankom Senegal, var det allerede utsendinger fra Normisjon der. To barnefamilier var på plass og holdt tak i arbeidet.  

– Vår viktigste oppgave når vi først kom ut, var å være en støttespiller for barnefamiliene forteller Liv og Håkon.  

Som rutinerte misjonærer, var det godt å kunne bruke egne erfaringer for å støtte opp om de yngre familiene som var ute. De var med rundt på mye av det arbeidet som de allerede gjorde. Samtidig som de lærte landet å kjenne. 

– Det opplevdes jo litt rart å være så rutinert på å være ute i felt og å kunne språket, men samtidig være på et helt fremmed sted. Vi visste jo ikke engang hvor vi skulle dra for å handle, ler Liv og legger til: 

– Det var en litt merkelig følelse å på en måte være fremmed, men samtidig være dem som kjente kulturen og språket best.  

Men tok ikke lang tid før ting gikk seg til.  

Byen ble et hjem, og de ble en sammensveiset gjeng med de som allerede var der.  

Marked i byen Kedougou, hvor Normisjon har sin Senegal-base.

En sårbar tid 

I et og et halvt til to år, var det mange fra Normisjon ute i Senegal, før de fleste reiste hjem. Bare Liv og Håkon ble igjen.  

– Vi var et stort team, og så var plutselig alle borte, sier Liv. 

– Det var jo egentlig litt ekstraordinært at vi var så mange, men det føltes uansett litt rart å skulle stå igjen der alene.  

Og med å gå fra flere familier til kun to personer, sier det seg selv at en ikke rekker over like mye arbeid som før. Det er ikke kapasitet til å opprettholde alle relasjoner. Noe som selvfølgelig er litt sårt.  

Og nå som Liv og Håkon også har reist hjem, er arbeidet enda mer sårbart.  

Arbeidet blant malinkéfolket begynte sakte, men sikkert å ta form etter uroen som begynte i Mali i 2012

Utsendinger fra Mali 

Likevel har Liv og Håkon stor tro på fortsettelsen av arbeidet i Senegal.  

En av grunnene er det maliske misjonærfamilien som er stasjonert i en liten landsby noen timer sør for der Normisjon har i Senegal-base.  

De er utsendt i samarbeid med den lutherske kirken i Mali, og spiller en stor rolle i å nå de unådde malinkéerne langs landegrensen. 

Liv og Håkon brukte mye av sin tid i Senegal sammen med dem.  

– Oussoubi, mannen i familien, er veldig god på sånn hverdags-evangelisering, og benytter anledningen i hverdagen til å komme med små drypp, forteller Liv engasjert.  

I denne landsbyen bor også Dioncounda, som vi har fortalt troshistorien til før. Hun er den eneste som er blitt døpt til nå gjennom Normisjon sitt arbeid, og har vært alene som kristen i landsbyen sin frem til de kom. 

Den maliske misjonærene Oussoubi og Hawa med sine barn, sammen med Dioncounda i midten.

En ny tid 

Etter nå å ha vært hjemme i Norge en stund, sitter Liv og Håkon igjen med mange tanker.  

– Selvfølgelig skulle vi ønske at det var noen misjonærer som var til stede der ute, men vi føler oss veldig trygge på at arbeidet i Senegal kommer til å fortsette, forteller Liv og legger til: 

– Og vi er selvfølgelig kjempetakknemlige for Therese Glendrange som tar stafettpinnen videre. Og som også jo virkelig ønsker å knyte Senegal og Mali enda mer sammen.  

Arbeidet i Senegal er med andre ord langt i fra over. Heller er det mer som en ny, spennende start. 

Det er en ny tid i landet. 

– Arbeidet i Senegal har to litt vinglete ben å stå på, men selv med vinglete ben kan en gå noen små skritt, smiler Liv. 

– Nå sender vi kallet videre, og ber om at nye misjonærer må kjenne på kallet til å reise ut, legger Håkon avsluttende til.  

Og samtidig som Liv og Håkon takker for seg, vil vi i Normisjon takke dem for alle deres år i tjeneste. Både i Mali og i Senegal.  

Deres hjerte for å gå ut med Jesus til de unådde har betydd stort for vårt arbeid. Og ikke minst betydd mye for de som de har nådd.  

Tusen takk skal dere ha! 

Faktaboks:

  • Normisjon startet opp arbeid i Senegal i 2014. 
  • Til sammen har det vært 12 misjonærer fra Norge og tre fra Mali, som har vært ute i korte og lengre perioder. 
  • Fra byen Kedougou hvor Normisjon har base, er det cirka 1 time og 20 minutter til Mali. 
  • Vi har tre prosjekter i Senegal: 
  • Pionermisjon 
  • Menneskeverd og like muligheter 
  • Trygg barndom 

Les mer om arbeidet vårt i Senegal her!