«Alt dere gjorde mot én av disse mine minste…»
De utarmer ikke jorda selv, men på grunn av oss andre som overbelaster kloden, betaler de prisen i Nepal.
Tekst & foto: Ingjerd Grimstad Bandak – Publisert: Ferskvare 3, 25/10.10.2025
Det finnes et sted på jorda der folk enda ikke har egne kjøretøy. Når sola går ned i Bahjang i nord-vest-Nepal, blir det bekmørkt, og innlagt vann er som Utopia.
Her lever det vakre og arbeidsomme mennesker, men de lever harde liv.
Nepal er det landet i verden som er 4. hardest rammet av klimaendringer. Styrtregn og tørke er vanligere enn før. Dette utløser ras som stadig ødelegger veier, matjord og hus. Jevnlige jordskjelv utløser også fatale ras.
Det er vanskelig å finne arbeid, så de fleste menn jobber i India. Ofte er de borte fem år av gangen.
Det nytter – folks livsvilkår bedres
I desember 2024 fikk undertegnede besøke misjonsprosjektet til Normisjon, som Tomb videregående samler inn til to ganger i året, gjennom Tomb Dagsverk og misjonsløpet.
Bilen vår snirklet seg i timevis på bratte og rasutsatte veier, ofte bare i 20 til 30 km/t, før vi var framme i prosjektområdet i Bahjang. Det var utrolig flott å få se med egne øyne hva vi støtter, og at det nytter.
Folks livsvilkår bedres gjennom det flotte arbeidet som gjøres. Og ikke minst gjorde det inntrykk å møte alle menneskene.
Bærekraft
I bistandsprosjekter er alltid bærekraft et fokus; hvordan starte noe som skal gi varig endring i et samfunn, også når prosjektet er ferdig?
I Bahjang er det etablert 31 «farmers groups», grupper på 30–35 personer, som velger sine egne ledere. Lederne får kurs i ulike temaer, og så underviser de sine egne grupper.
Slike temaer kan dreie seg om hvordan man skal unngå å bli tatt av ras, hvordan man kan dyrke mat når matjorda er tatt av ras, eller hvilke planter som forebygger at jorda raser ut.
Fellesskapet oppmuntres til å spare månedlig i en felles kasse, og disse pengene kan lånes ut hvis noen vil starte noe nytt. Pengene betales tilbake med en liten rente.
Gruppen peker selv ut hvem som trenger å få oppstartstipend, og dette skal gå til den i gruppa med aller størst behov. Personen må også ha en god plan for tilbakebetaling.
Prosjekt med stor verdi
Prosjektet ble kalt «klimaprosjektet», men det som ble tydelig for meg, var at ved å hjelpe med klimatiltak og matsikkerhet, gjør man så mye mer enn bare akkurat det.
Man bidrar til hele grunnlaget for eksistens i området, primærbehovene, og legger til rette for utvikling for enkeltpersoner og samfunn.
Når foreldrene får arbeid, får de selvrespekt og tiltakslyst. Da kan barna også gå på skole og få utviklet sine talenter og muligheter.
Det kristne menneskesynet dreier seg om at alle mennesker har uendelig verdi, og det gjelder også menneskene i Bahjang. Det er en glede å få bidra til at også de skal få leve liv i verdighet og glede.
Les mer om prosjektet Bærekraftig fremtid i Nepal her.