Abhinavs store utvikling
Da fem år gamle Abhinav begynte på et dagsenter for funksjonshemmede barn, hadde han utviklingsnivå som et spedbarn. I dag kan han gå, kommunisere sine behov og mestre hverdagslige aktiviteter – takket være målrettet innsats, tålmodighet og uendelig kjærlighet.
Tekst: Normisjon – Foto: Normisjon – Publisert: 22.10.2025
Funksjonsnedsettelser kan ha mange former, inkludert intellektuelle utfordringer. Abhinav, som ble født med flere funksjonsnedsettelser, er et bemerkelsesverdig eksempel på utholdenhet og fremgang. Nå 24 år gammel, har han kjempet med store hindringer helt siden fødselen.
Hans tilstand var kritisk, og han måtte bli værende lenge på sykehuset etter fødselen. Foreldrene var i starten ikke klar over hvor alvorlig situasjonen egentlig var, noe som gjorde det vanskelig å akseptere og tilpasse seg den nye virkeligheten. Etter hvert som tiden gikk, la de merke til at sønnens vekst og utvikling var forsinket. Rådene fra legene var tydelige: de måtte finne en spesialskole som kunne gi Abhinav den støtten han trengte.
Les mer om prosjektet «Menneskeverd og like muligheter» i Nepal her!
En ny begynnelse
Da Abhinav ble tatt opp på Asha Bal Bikas Sewa-senteret (ABBS) som femåring, var utfordringene enorme. Selv om han kronologisk var fem år gammel, var hans utviklingsalder på nivå med en baby på bare tre–fire måneder. Hans situasjon krevde mer enn vanlig oppfølging, men på ABBS finnes et grunnleggende prinsipp: hvert barn fortjener en sjanse til å vokse og blomstre.
Derfor ble det gjennomført en grundig kartlegging av både evner og hindringer. På bakgrunn av dette ble det laget en strukturert utviklingsplan, som inkluderte fysioterapi og aktiviteter – både på skolen og hjemme.
Små skritt med stor betydning
Gjennom årene har Abhinav, med utrettelig støtte fra lærere, foreldre og terapeuter, gjort betydelige fremskritt. I dag er hans utviklingsalder mellom to og tre år. Han har lært å bruke toalettet, spise og drikke selv, kle på seg, pusse tenner og delta i skolehverdagen.
Han kan følge enkle instruksjoner som å svare ja eller nei, trekke opp buksene, tørke nesen med lommetørkle, komme når noen roper, sette seg ned og drikke vann fra et glass. Viktigst av alt – han kan uttrykke sine grunnleggende behov, som tørste eller å måtte på toalettet, og han reagerer på omgivelsene på sin egen, unike måte.
Et øyeblikk de aldri vil glemme
Et av de mest gripende øyeblikkene på reisen kom under et skolearrangement, da Abhinavs foreldre for første gang så sønnen stå helt på egen hånd. Tårene trillet, og stoltheten var grenseløs. For dem var dette ikke bare et fysisk skritt, men et symbol på hvor langt han hadde kommet.
Foreldrene uttrykker dyp takknemlighet til ABBS for deres urokkelige engasjement og støtte. Og fremover bærer de med seg håpet – og troen – på at Abhinav vil fortsette å lære, vokse og nå nye milepæler.