Bibelverset

Synnøve Aandstad Baghirova hadde planer om å vente til hun ble gift før hun skulle reise ut som utsending. Da studietiden var over og hun ennå var singel, fant hun et vers i Bibelen.

Synnøve Aandstad Baghirova er nå tilbake i Norge etter 12 år som utsending i Aserbajdsjan. Foto: Privat
Publisert: 26.10.2020
Tekst: Inga Lill Nyvoll

– Jeg har ikke tvilt på om jeg skal dele troen min eller ikke. Spørsmålet har heller vært hvor og hvordan? I Aserbajdsjan opplevde jeg at jeg var på rett sted, sier Synnøve Aandstad Baghirova.  

Så lenge hun kan huske har hun kjent på et ønske om å få reise ut til et annet land. Når familien hadde besøk av misjonærer da hun var yngre, syntes hun alltid at det var utrolig spennende å høre hva de hadde å fortelle.

– Dette med «verden der ute» har alltid appellert veldig til meg, men det var først da jeg gikk på Gå Ut Senteret at jeg fikk prøve det ut på ordentlig, forteller Baghirova. 

Reiste på team
For 20 år siden ble hun kjent med landet Aserbajdsjan, da hun og tre andre jenter reiste dit sammen som team i 4,5 måned. Senere samme år reiste hun også tilbake som ettåring og ble boende i to nye år.

Republikken Aserbajdsjan er et frodig land med mangfoldig kultur. Majoriteten av befolkningen er muslimer og av vestlig tyrkisk nedstamming, også kjent som aserbajdsjanere. 

Frodig landskap i Aserbajdsjan. Foto: Jan Ivar Vik/ Normisjon

I dag har Normisjon arbeid først og fremst i, og rundt, hovedstaden Baku, hvor det med midler fra Norge drives et ressurssenter for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Normisjon driver også terapiarbeid på et statlig barnehjem for barn og unge med funksjonsnedsettelser. 

Bibelverset
I 2008 tok Baghirova det store skrittet og reiste ut som langtidsutsending alene. Egentlig hadde hun tenkt at hun skulle gifte seg før hun reiste ut. 

– Jeg finner meg nok en mann i løpet av studieårene tenkte jeg. Men gang på gang opplevde jeg at ingen av de jeg traff var den rette.

Hun fortsetter: 

– Da studietiden plutselig var over opplevde jeg blant annet at bibelverset: 1.Kor.7 talte veldig til meg. Det fikk meg til å innse at jeg skulle ikke sitte å vente på at ting skulle falle på plass, slik som jeg hadde tenkt at det skulle. Hvis Gud hadde kalt meg til å gå, så skulle jeg gå, uavhengig om jeg var gift eller ikke, og da bestemte jeg meg for at jeg skulle reise, sier Baghirova. 

Møter med mennesker
Et halvt år etter at hun kom til Aserbajdsjan møtte hun også mannen sin, Elman. Nå er familien på fem tilbake i Norge etter tolv år i Aserbajdsjan. Minnene er mange, forteller hun. 

– Jeg har fått være med på veldig mye forskjellig og hatt mange forskjellige roller, men det som sitter mest igjen er møter med mennesker. Det å være en medvandrere for lokale kristne var utrolig meningsfullt. 

Her er hele familien på fem klar for å reise til Norge. Foto: Privat.

Måtte gi fra seg bilen
– Livet som utsending har ikke bare vært lett, og det å kunne være ærlig om det har jeg også lært mye av. Jeg har vært med på mye bra bistandsarbeid, vi har hjulpet mange mennesker på landbygda til et bedre liv, men jeg har også spurt meg selv: Fikk de tusener som deltok i prosjektene noen gang vite at hjelpen de fikk var i Jesu navn?

I 2015, da Normisjons bistandsorganisasjon måtte legges ned, opplevde familien å måtte gi fra seg en bil de til da hadde disponert. 

– Vi fikk noen uker på oss til å kjøre bilen inn til hovedstaden. En annen utenlandsk familie vi hadde mye med å gjøre forberedte seg på å returnere til hjemlandet. Den samme uken som bilen måtte leveres kom de til oss og spurte om vi ikke hadde behov for en bil, for de ville ikke selge, men gi bort bilen de hadde. Da lærte jeg noe om at Gud vet hva vi trenger, og han gir det alltid, ikke for tidlig, ikke for sent, men i den rette tid, forteller hun. 

Aldri for gammel
– Hvordan er det egentlig å leve sammen som familie når man er i tjeneste i en annen kultur?

– Det har vært en rikdom. Jeg opplever at barna er rikere med innsikt i flere kulturer.

Å reise ut i tjeneste er en heller aldri for gammel til, mener Baghirova.

– Det er aldri for sent. Jeg har opplevd å arbeide sammen med flere pensjonister og det er en stor velsignelse. Vi har sett et stort behov for godt voksne mennesker med litt mer livsvisdom og modenhet i troa, særlig i de landene med mange førstegenerasjons kristne. Og vi trenger folk som vil reise ut i lenger tid, sier Baghirova. 


Dette intervjuet er en del av intervjuserien: Livet som utsending. Serien er ment til å gi ett innblikk i livet som utsending i våre samarbeidsland.

Les mer om hvordan Normisjon satser større på misjon her: https://www.normisjon.no/satser-storre-pa-misjon/

Relatert innhold

Lytter til Bibelen via en app

Normisjon arbeider blant flere folkegrupper der mennesker utsettes for fiendtlige holdninger og forfølgelse for sin tro. Les om folkegruppen som lytter til Bibelen gjennom en app.

Read article "Bibelen til kristne i det skjulte"

Nå kan du søke om GUS-stipend

Er du etablert i arbeidslivet, men kunne tenke deg å ta fri for å studere Bibelen? Gå Ut Senteret har nå etablert GUS-stipendet. Søknadsfrist 20.april.

Read article "Etablerer GUS-stipend"

Fra landsby til landsby på sykkel

– Relasjonsbygging har vært en viktig del av arbeidet i Mali. Det handler mye om at vi jobber på grasrota, lærer oss språket og kulturen i landet, skriver Karen Ekern.

Read article "Fra landsby til landsby på sykkel"