Et tidligere unådd folkeslag i Bangladesh har fått høre evangeliet. Nå står khasi-kirken sterkere enn noen gang – men nye utfordringer venter.
Tekst: Kjetil B. Larssen – Foto: Gaute & Solvor Rasmussen – Publisert: 07.05.2026
Historien om khasi-folket er en klassisk misjonsfortelling.
Arbeidet startet allerede i 1841, da en walisisk prest slo seg ned blant khasiene i fjellområdene nord for dagens Bangladesh. Gjennom språkarbeid og bibeloversettelse ble grunnlaget lagt, men det var først på 1900-tallet at noe spesielt begynte å skje.
Etter at Storbritania trakk seg ut av India og regionen senere ble en del av Øst-Pakistan (nå Bangladesh), stod arbeidet i fare for å dø ut. Men på 1960-tallet tok norske misjonærer fra Santalmisjonen over stafettpinnen.
– Det som møtte dem var en nasjonal kirke som ikke vokste, men som minket, forteller Gaute Rasmussen, tidligere misjonær i Bangladesh.
Noe snur
Gjennom målrettet arbeid, særlig med bibelopplæring og ledertrening, begynte utviklingen å snu. Et viktig verktøy har vært et kursprogram for bibel og lederskap, som har utrustet nye generasjoner.
– Det nåværende lederskapet i khasi-kirken er godt teologisk skolert, forteller Rasmussen.
I dag finnes det rundt 40 menigheter i jungelområdene i nordøst-Bangladesh. Evangeliet har nådd ut til alle khasi-landsbyene, og kirken beskrives som både driftig og ivrig.
I tillegg har Normisjon støttet utdanning og internatplasser, med blant annet skoler i junglene hvor ingen andre skoler finnes.
Khasiene og deres menigheter er del av Sylhet Prestbyterian Synod, SPS, som er øverste organ for flere etniske grupper, hvor khasiene utgjør over 50 prosent av medlemsmassen.
Tett på kirken
Gaute og Solvor Rasmussen har fulgt arbeidet i flere tiår. Tidligere i år besøkte de igjen Bangladesh, hvor de blant annet oppsøkte 13 menigheter.
– Det var som å komme hjem, sier Gaute om besøket til misjonsstasjonen der de selv bodde i ti år.
Turen innebar møter med ledere, bønn for syke og gudstjenester – ofte etter vandringer gjennom jungelen. Under kirkens generalforsamling samlet opptil 2500 mennesker seg under teltduken.
– Khasiene elsker å synge! De praktiserer en glad kristendom, forteller han engasjert.
En kirke på egne ben
I dag står khasi-kirken i større grad på egne ben økonomisk. Støtteordninger er redusert, og ansvar er overført til lokale strukturer.
– Khasiene har tatt dette fint og setter det inn i sine egne budsjetter, sier Rasmussen.
Dette markerer et skifte fra misjonsdrevet arbeid til en mer selvstendig kirke.
Nye generasjoner og nye folk
Selv om khasi-folket i stor grad er nådd, stopper ikke oppdraget der.
Nå handler det om å nå nye generasjoner og styrke det lokale lederskapet ytterligere.
Kirken har også begynt å rette blikket utover, mot andre mindre folkegrupper i området.
– De gjør misjonsarbeid mot nærliggende folkegrupper, forteller Rasmussen, men peker samtidig på at arbeidet blant den muslimske majoritetsbefolkningen er begrenset.
En solskinnshistorie – med nye kapitler
Historien om khasi-kirken er på mange måter en suksessfortelling i misjonssammenheng. Fra små og sårbare fellesskap, til en levende kirke med egne ledere og visjoner.
Men arbeidet er ikke over. Nå skrives et nytt kapittel – der kirken former sin egen fremtid.
Les mer om arbeidet vårt i Bangladesh her!
Fakta om Khasi-samfunnet:
- Barna får morens etternavn, og tilhørighet til mors familie er sterkest.
- Kvinnene har ansvar for familiens økonomi og styrer pengekassa.
- Den yngste datteren arver foreldrenes eiendom.
- Når hun blir voksen, blir hun boende hjemme, mens mannen flytter inn.
- Til gjengjeld har paret ansvar for å ta seg av foreldrene i alderdommen.