Gutten som fikk navnet sitt tilbake

Ingen utenom hans egen mor, pleide å bruke navnet til Padam (6) i Nepal. Nå får han anerkjennelsen vi andre tar som en selvfølge.

Tekst og foto: Marianne Næss Norheim – Publisert: 31.08.22

«Alle kalte han bare for dummingen»

Moren til seks år gamle Padam Tamang i Nepal, forteller hvordan livet deres har endret seg etter at prosjektet Menneskeverd og like muligheter begynte å jobbe med de med funksjonsnedsettelser i deres kommune.

Hun sitter med Padam på fanget og forteller glad om endringen som har skjedd. 

«Men nå bruker folk navnet hans!»

Hun er så takknemlig forteller hun, at hun har brukt de siste to dagene på å plukke orkideer og bundet blomsterkranser til oss som kommer på besøk fra Norge. Og det i et stupbratt terreng.

En historie om endring
Padam Tamang er en gutt som teamet vårt kjente til da de startet rehabiliteringsprosjektet i Okhaldhunga, et prosjekt som gjennom systematisk kartleggingsarbeid har funnet over 1000 personer med funksjonsnedsettelser i to kommuner i Nepal.

Moren hans tok han med til Okhaldhunga sykehus ikke lenge etter han ble født, fordi han ikke utviklet seg som normalt. Der fikk hun vite at gutten hennes hadde Celebral parese. 

Denne gutten er heldig som har en mor som prøver å gjøre det hun kan for han. Det er dessverre mange i Nepal som ikke er stolte over sine barn med funksjonsnedsettelser og som ikke gir dem den omsorgen de trenger.

Hun lyser av stolthet over sønnen som har lært seg mange nye ting, og beskriver hvordan andres holdninger til han har endret seg. 

– Før ble sønnen min bare kalt «en dumming», men nå ser andre han på lik linje som dem selv, og de har begynt å bruke navnet hans, sier moren.

Det synes jeg er utrolig sterkt. Han har gått fra å være en del av en gruppe som helst blir omtalt nedlatende, til å være en person på lik linje med de andre.

Nå får han den anerkjennelsen og det menneskeverdet som vi andre gjerne tar som en selvfølge.

Bærer ham til skolen
Fordi Padam ikke kan gå selv må moren bære han til skolen. Turen tar ca. 30 minutter hver vei.

Celebral parese gjør at barn som Padam ikke har så god kontroll på musklene. Derfor klarer han ikke å gå og derfor siklet han også mye. Da prosjektteamet vårt begynte å besøke familien hans, lærte fysioterapeuten dem hvordan han kunne trene leppene og når vi besøker han nå, sikler han ikke noe.

Det er et enormt fremskritt for en gutt som er glad i skolen og som liker å møte andre barn. Hvordan han fremstår for de andre barna betyr noe, og det å slippe å sikle hjelper de andre å se han som Padam. Ikke som «dummingen».

– Han elsker å være på skolen, forteller moren.

De dagene hun ikke kan bære han, gråter han, fordi han må være hjemme. Han er en gutt med helt normale kognitive evner og elsker å lære. 

Motorsykkelen
I dag er Padam bare seks år gammel, men hvor lenge klarer egentlig moren å bære han slik at han får gå på skole? Gjennom vårt prosjekt jobber teamet for at kommunen skal forstå at de også har ansvar for å gi barn som Padam et skoletilbud.

Teamet vårt har fått bygget et treningsstativ hvor han øver på å gå, eller «kjøre motorsykkel» som han så fint kaller det selv.

Han starter opp og kommenterer motorsykkelturen underveis. Han må stoppe og «fylle litt bensin» før han når helt fram til enden av stativet.

Ut av isolasjon
Barn og voksne med funksjonsnedsettelser blir ofte isolert i hjemmene i Nepal. En del av dem kan ikke komme ut på grunn av fysiske barrierer, men mange blir ikke tatt med ut på grunn av de sosiale og kulturelle barrierene som fortsatt eksisterer i samfunnet. 

Fremdeles er det en del som tenker at medfødt sykdom og funksjonsnedsettelser er som en forbannelse eller noe du har fortjent fra ditt forrige liv etter reinkarnasjon. Ved å jobbe med disse menneskene løfter vi fram deres menneskeverd og det blir et eksempel for omgivelsene de lever i. Gjennom prosjektet Menneskeverd og like muligheter i Nepal jobber vi med over 1000 familier i Okhaldhunga slik at de blir i stand til å delta i samfunnet.

Livene til hele familien til Padam har blitt endret, og kanskje forvandlet. Teamet har også bestemt seg for å hjelpe familien med et hus, og endringer som disse betyr mye for at familien skal få en bedre hverdag. 

Faren til gutten sa dette til oss da vi sa farvel med dem på turen vår i Nepal: «Tusen takk fra bunnen av mitt hjerte».

Vær med og be for barn som Padam i Nepal. Vi er med å utgjøre en forskjell! Les mer om prosjektet Menneskeverd og like muligheter her.