Hva nå, Nepal?

– Håpet ligger i at noe skal vokse videre, sier Kristin Bøhler idet hun og ektemannen Erik gjør seg klar til å forlate landet som har vært deres hjem de siste 17 årene. 

18. desember 2019
Tekst Sigrid Rege Gårdsvoll

Foto David Einan/Bjørn Aron Rydland/Amalie Holm/Emilie Løvaas Wang og Jan Magne Moi

Kristin og Erik Bøhler ved inngangen til Okhaldhunga sykehus

Det har vært 17 svært innholdsrike og intense år for ekteparet Bøhler. I 2002 reiste de to ut til Nepal for første gang, og jobbet i to år i hovedstaden Katmandu før de i 2004 kom til fjellandsbyen Okhaldhunga og Mission Hospital. 

– Mange liv har åpnet sine dører for oss og vi har delt borgerkrig og jordskjelv og familiesorger og -gleder, død og liv, sier Kristin. – Nå er det en stor dør som lukkes. 

Kristin og Erik drar nå hjem fra Nepal for siste gang. Om et års tid går de begge to over i pensjonistenes rekker, men de gleder seg over de positive endringene de har sett i lokalsamfunnet de nå forlater. 

Gode endringer
De viktigste endringene Kristin peker på er den økonomiske støtten til behandling for de fattige og en trygg fødselshjelp. 

– Det er bygget opp gode ordninger som sikrer de fattige god helsehjelp og de fattige har satt sitt håp til sykehuset. Det er blitt mulig ved den store støtten givere i Norge har vist Okhaldhunga. 

Trygg fødselshjelp redder mange liv, gir tro på barnets overlevelse og har ført til at antall barnefødsler per kvinne har gått ned, og bedre helse i det lange løp.

– Vi har fått være med på en lang reise med folket her, sier Kristin. – Fra krig og fattigdom, til fred og åpne veier, gjennom jordskjelv og fram til et bedre liv for mange. Vi har møtt de fattigste og sett dem blomstre. Vi har sett kirken blomstre, og liv er forvandlet og mange har «satt sine føtter på fjell». Vi er takknemlige for å ha fått være med på denne reisen. 

Fremtiden på sykehuset
– Nå er dette et fungerende sykehus 24 timer i døgnet, hele året gjennom, påpeker Erik.

– Det er et populært sted å ha deler av sin spesialistutdannelse for unge leger, sykehuset har gode sykepleiere, en sykepleierskole er åpnet og har nettopp tatt opp sitt andre kull med studenter. 

Ekteparet Bøhler er tydelige på at det er mange grunner til optimisme for fremtiden ved sykehuset. 

– Vi har fått arvtagere fra Australia, Sally og John Padgett. Og Normisjon får en utsending hit neste sommer som går inn med veiledning på fødeavdeling og sosialkontor hvis myndighetene gir visum. Kunne det vært bedre? spør Kristin. 

Det siste nye i Okhaldhunga: Et nytt prosjekt er på gang gjennom Normisjon, for personer med funksjonsnedsettelser i distriktet. Clare Grimble fra England leder dette prosjektet.  

Nepal
Normisjon har ikke en spesielt lang historie i Nepal. Den norske skolen i India ble flyttet til Katmandu på midten av 1970-tallet og lå der frem til den ble avviklet i 2005, men Normisjon hadde ikke annet arbeid i landet før Kristin og Erik Bøhler dro ut i 2002. 

De siste femten årene har Okhaldhunga sykehus vært det største prosjektet i Nepal, med sykehusutbygging, pasientstøttefond, mor-barn-helsearbeid og samfunnshelseprosjekt ut fra sykehuset. 

Samfunnshelseprosjektet, som har løpt i femten år, avsluttes denne måneden. Da har prosjektet jobbet i tre til seks år i alle 56 kommuner i distriktet for å legge om og styrke primærhelsetjenesten. Fokus i arbeidet her er også på mor-barn-helse, ernæring og vaksinasjon. Prosjektet har gitt lavere dødelighet fordi en har vært i stand til å identifisere risikosvangerskap tidlig og sendt disse til videre behandling ved sykehuset. 

Normisjon har hatt kontakt med vår samarbeidspartner United Mission to Nepal siden Kristin og Erik Bøhler reiste ut på begynnelsen av 2000-tallet og samarbeidet er senere utvidet med prosjektene i Vest-Nepal, der Liv Wendel har arbeidet de siste årene. I tillegg til disse støtter Normisjon arbeidet ved dagsenteret for funksjonshemmede ABBS i Katmandu, og har støttet oversettelse av Bibelen til sherpa. Oversetterne har ferdigstilt Det nye testamentet, og gjør for tiden forberedelser til å gå i gang med Det gamle testamentet. 

Inkludering og utrustning
Det nye prosjektet i Okhaldhunga, som ledes av Claire Grimble, handler om inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser i utviklingen som skjer i landet. Målet er full deltagelse og likhet for funksjonshemmede, og handler både om samfunnets evne og vilje til inkludering og om individets mulighet til å delta i samfunnet. 

Landkoordinator i Normisjon Marianne Næss Norheim forteller at Nepal har god lovgivning på feltet, men at den ikke blir godt nok fulgt opp, i mange tilfeller ikke i det hele tatt. Prosjektet retter seg derfor i stor grad mot myndighetene, blant annet med kursing av offentlig ansatte for å gjøre dem klar over hvilke rettigheter mennesker med funksjonsnedsettelser faktisk har.  

– Målet er ikke at mennesker med funksjonsnedsettelser nødvendigvis skal ha spesialskoler og egen yrkesopplæring, men at skoler og yrkesopplæring skal være tilrettelagt også for funksjonshemmede, forteller Norheim. 

I tillegg til kursing og arbeid for å gjøre både offentlig ansatte og funksjonshemmede selv klar over sine rettigheter vil prosjektet arbeide med holdningsendring. Fortsatt er det skam knyttet til funksjonsnedsettelser i Nepal. Heldigvis, forteller Norheim, er det blitt bedring de senere år, men det gjenstår fortsatt mye arbeid. 

Noe penger vil settes av til fysisk oppgradering og tilpasning av hus slik at de er tilgjengelige for mennesker med funksjonsnedsettelser. Mange funksjonshemmede i Nepal lever under krevende forhold, og kan få et bedre liv med relativt enkle tilpasninger av familieboligen. 

Klima
Det jobbes for tiden med en ny strategi for Normisjons videre arbeid i Nepal. Ett av temaene det er aktuelt å ta tak i er klima. 

Himalaya regnes som klodens tredje pol. Selv om resten av verden klarer å oppnå målet om bare 1,5 grader temperaturstigning er det forventet at den lokale temperaturøkningen i Himalaya blir rundt 3 grader. Dette er dramatisk for et fjellområde som forsyner mer enn 1 milliard mennesker med vann, og når nedbørmønstrene og mengdene endres som en konsekvens av dette. Nepal regnes å være det landet i verden som rammes fjerde hardest av klimaendringene, og det er store behov for klimatilpasninger.

Klimaendringene har allerede rammet de mest utsatte fjellområdene der jordbruket er fininnstilt etter det som har vært klimaet. Regnmønster har endret seg, slik at bønder nå må plante i tørke, i stedet for i fuktig jord like etter snøsmelting. 

– En viktig begrunnelse for å gå inn i dette arbeidet er at klimaendringene går ut over de aller fattigste, sier landkoordinator Norheim. 

– De som er mest marginalisert, og bor i ytterkantene av der det er mulig å leve, er de som først merker konsekvensene, fordi livsgrunnlaget deres nå forsvinner.

Håp for fremtiden
– Vårt oppdrag har vært å være brobyggere mellom «en verden i Nepal» og «verden i Norge», sier Kristin Bøhler. 

– Norge har velsignet Okhaldhunga med mye hjelp. Men det er en toveistrafikk på broen, så vi håper Okhaldhunga har utfordret tro og liv og vært til velsignelse for kirken i Norge også. 

Når ekteparet Bøhler, som for mange har vært synonymt med Okhaldhunga og Normisjon i Nepal, nå reiser hjem, har de en oppfordring med seg til misjonsvenner hjemme:

– Bli med på Guds gode plan for Nepal, som ser de fattige, de funksjonshemmede og bygger sykepleiere for framtiden og sikrer et profesjonelt godt helsearbeid som Guds redskap for folket. 


Her kan du lese brevet fra Kristin og Erik Bøhler ved hjemreisen. Du kan gi en gave til arbeidet som fortsetter i Nepal her.

Denne hovedsaken sto opprinnelig på trykk i Ferskvare 4/2019. Ønsker du å få Ferskvare gratis tilsendt i Posten? Du kan opprette et abonnement her.

Bildene i denne saken er tatt av av studenter på linjen Global Disippel – Story&Media ved Gå Ut Senteret.

Relatert innhold

En kirke gjenoppbygges

– Det er som et nytt liv og en ny verden at vi har fått denne kirken. Vi tar del i Jesu lys, sier Rafik Danakari

Read article "En kirke gjenoppbygges"

Det er ikke over enda

Ingrid Amlie forteller om dagene like før den brå hjemreisen fra Senegal, og om håpet for arbeidet videre.

Read article "Det er ikke over enda"

Går så det suser

Sykepleierskolen i Okhaldhunga har nå to grupper på 20 studenter hver, men selv om mye går bra er det også mange spennende utfordringer.Går så det suser

Read article "Går så det suser"