Mer Marta enn Maria
Mette-Marit Sørem Granerud har ei merittliste som er nesten like lang som navnet. Men at engasjementet hennes i stor grad skulle vies kirke- og bedehusliv, var ingen selvfølge da hun vokste opp – i en «allmenreligiøs» familie.
Tekst: Tonje Haugeto Stang – Foto: Privat – Publisert: 24.08.2025/Ferskvare 2, 25
Nå fyller hun 67 i september, men kjenner at hun har mer å gi – både i møte med elevene sine i videregående og på fritida. Hun vil holde på muligheten til å formidle gode verdier og bruker troserfaringen sin på flere arenaer.
Med en viss tristhet i stemmen erkjenner hun likevel at hun ikke orker like mye som før.
Bønnebarn
Men orket har hun – med stor glede. Helt fra hun ble kristen som 12-åring på Holmen leirsted i Troms. Veien dit gikk gjennom ei nabodame som drev barneforening, og der ble Mette-Marit med. Takknemligheten er stor. For nabokona – og for farmora, som hun vet ba for henne hver dag.
Mette-Marit blir rørt ved vissheten om at hun har vært bønnebarn. Det har hun trengt, fastslår hun, for hun har hatt mange jern i ilden og har alltid kjent seg mer som Marta enn Maria.
– Jeg har ofte ikke følt meg from nok, og jeg har både diskutert med Gud og vært sint på ham, konstaterer hun.
Men i bunnen – under frustrasjonen og spørsmålene – har det hele tiden ligget en solid ballast som har ført henne trygt gjennom livets stormer.
Ungdomsmiljøet i fødebyen Tromsø, to år på bibelskolen i Staffeldts gate og et godt lokalt fellesskap får æren for at hun er bevart, og for at tjenestegleden alltid har vært der.
Et åndelig hjem
På bibelskolen traff hun Øivind. Da Oslo-tida var over, dro de sammen til Alta. Planen var å bli i tre år, men de trivdes og slo røtter i Finnmarks største by.
– Vi har noen ganger lurt på om vi skulle flytte, men det er her vi har kollegaer, venner og et omsorgsfullt åndelig hjem der vi regner med hverandre. Og der vi utfordres til å bidra.
Hun understreker det siste:
– Når man blir spurt om å holde en andakt, gir det jo en anledning til å fordype seg litt ekstra.
Det setter hun pris på. For i Mette-Marits liv har utfordringer alltid vært velkomne.
Hun har prøvd det meste som kan prøves i kristen sammenheng: korvettlag for barn, ungdomsarbeid og leirledelse – lenge etter at deres egne fire barn var ute av redet. 35 år i komiteen for kvinnehelgene, som hver høst samler damer fra fjernt og nært, har det også blitt.
Ikke helt ferdig
Styrearbeid har passet den energiske pådriveren godt – lokalt, regionalt og nasjonalt, inkludert seks år i Indremisjonens hovedstyre.
Men nå har hun gitt seg, påstår hun – helt til hun smiler fordi hun kommer på at hun stadig sitter i et par styrer knyttet til Solvang, leirstedet som har en stor plass i hjertet hennes.