«Misjonær?»

Allerede i søndagsskolealderen kom den aller første tanken. Åse Røsvik ville bli misjonær.

Åse Røsvik har bodd over 30 i år i Ecuador. Der har hun jobbet som lærer og vært landdirektør for Normisjon.
Foto: Normisjon/ Jan Ivar Vik
Publisert: 01.11.2020 Tekst: Inga Lill Nyvoll

– Jeg visste ikke hva det ville innebære for min egen del eller akkurat hva jeg ville, men det var en tanke som fulgte meg i alle veivalg jeg kom i videre i livet, forteller Åse Røsvik. 

Som nyutdannet lærer mange år senere sto hun nettopp ved et slikt veivalg: Hva blir det neste?

En liste
Noen år som lærer og videre som sekretær i KFUK-KFUM fulgte i årene som kom etter lærerutdanningen, men drømmen om å bli misjonær hadde hun alltid med seg.

– Jeg begynte etter hvert å se etter stillinger i kirken. Da dukket det plutselig opp en stillingsutlysning som lærer i Nepal som jeg søkte på. Jeg fikk ikke jobben, men jeg kom på en liste, sier Røsvik oppmuntrende.

Listen som navnet hennes stod på ble raskt tatt i bruk.

Ikke lenge etter ringte telefonen og Røsvik ble spurt om hun kunne tenke seg å reise til Ecuador for å jobbe som lærer. Både Røsvik og en annen familie som også hadde søkt på «Nepal-stillingen» ble spurt. 

– Jeg ble veldig glad og ville så klart veldig gjerne reise, sier Røsvik.

Elever ved Tamboskolen i Ecuador som drives ut i fra et kristen verdigrunnlag. Foto: Åse Røsvik.

Følte seg hjemme fra første stund
– Jeg fikk ikke så lang forberedelsestid som en vanligvis pleier. Heller viste jeg ikke så mye om Ecuador. Jeg husker at jeg begynte å bla i ulike leksikon for å lære meg mer om landet.

Noen måneder senere står Røsvik og den andre familien med føttene plantet på flyplassen i Ecuador. 

– Helt fra de første stegene på ecuadoriansk jord har jeg følt meg så utrolig hjemme. Jeg kjente ikke på kultursjokk og trivdes også veldig i den første tiden med å bli kjent med landet og folket, forteller Røsvik. 

Erfaren misjonær
I dag har hun vært i Ecuador i ca. 30 år. De siste årene som Normisjons eneste utsending i landet. 

De første årene gikk kontakten hjem via lydkassetter og brev. I flere år jobbet som lærer hun i den norske skolen.

– Hva innebar det egentlig? 

– Jeg var en potet som alle andre lærere, sier Røsvik og ler.

Etter hvert ble hun også direktør for Normisjons arbeid i landet. Hun ble en viktig brikke i en helhetlig tjeneste, forteller hun.

– Jeg opplevde at jeg kunne fylle en post som kunne frigjøre mye arbeid for andre. Særlig var det fint for alle teologene og prestene som nå kunne fokusere mer på hovedoppgavene sine, sier Røsvik. 

De gode samtalene
Det er særlig de gode samtalene som sitter igjen hos den erfarne misjonæren. Hun har lett for å engasjere seg i andres historier. Men en ting har viktig, forteller hun:

– Det har vært viktig for meg å være med å styrke det nasjonale arbeidet. Jeg bidrar, men så trekker jeg meg tilbake, så tar de beslutningene. Jeg tror det er viktig at vi husker at vi er gjester, vi er medvandrere og ikke frontfigurene. Vi skal gå sammen med søsknene våre der vi er. Vi kan ikke gå fortere enn det de gjør, vi må gå sammen.

– Hvordan har livet som utsending preget troslivet ditt? 

– Jeg har blitt utfordret til å ikke være så utålmodig, men mer tålmodig i troen min. Det å vente på det som kommer og tro på at ting faktisk kommer. Det har gitt meg så mye glede å se ledere, pastorer, men også ungdommer vokse i troen sin, sier hun.

Presidenten kom flyvende i helikopter
En morsom opplevelse glemmer hun aldri. Da hun satt på flyet som skulle ta henne til Bolivia på en bistandskonferanse.

– Det hadde vært politisk uro i Ecuador en stund. Landet hadde hatt omtrent ti presidenter i løpet av en periode på få år. Og akkurat på dette tidspunktet var det særlig kaos i hovedstaden. Flystripen var okkupert av demonstranter og vi ble rushet inn på flyet vi skulle ta. De skulle prøve å lette før tiden. Persiennene var trukket ned foran vinduene, forteller Røsvik.

– Datteren min ringer meg og lurer på hvor jeg er. Hun visste at jeg skulle ut å fly. «Har du sett presidenten?» sa hun. Jeg tok opp persienne, og da så jeg han jammen meg flykte ut av landet i et helikopter. Da var vi liksom midt oppi det hele.


Dette intervjuet er en del av intervjuserien: Livet som utsending. Serien er ment til å gi ett innblikk i livet som utsending i våre samarbeidsland.

Les mer om hvordan Normisjon satser større på misjon her: https://www.normisjon.no/satser-storre-pa-misjon/