Tekst: Fredrik Tanke Arstad
I flere deler av verden er det farlig å oversette og dele Bibelen. Likevel finnes det mennesker som trosser farene, fordi de vet hvor viktig det er å kunne lese Guds ord på sitt hjertespråk.
Av hensyn til sikkerheten til de involverte, er navn, stedsnavn og enkelte detaljer i denne artikkelen fiktive. Det er for å beskytte identiteten til personer og lokalsamfunn som deltar i bibeloversettelsesarbeidet.
I noen områder av verden kan det å arbeide med kristent materiale føre til trusler, sosial utestengelse, overvåkning, og i enkelte tilfeller true liv og helse.
Derfor er det avgjørende å anonymisere både personer og steder i slike historier. Det handler ikke bare om personvern – det handler om å redde liv.
Gud talte til hjerte
Langt inne i den fjellrike Luso-regionen, vokste Jon opp med en drøm han bar i hjertet: å gjøre Guds ord tilgjengelig for sitt folk på deres eget språk.
I 1993 tok han imot Jesus som sin frelser, og siden har han tjent trofast som diakon i kirken.
– Jeg vil aldri glemme øyeblikket da jeg fikk lese Bibelen på mitt eget språk sammen med mitt eget folk. Det var som om Gud talte direkte til hjertene våre, sier Jon med varme i stemmen.
Troen og språket blir truet
Gjennom årene har han sett hvordan troen kan vokse, og hvordan den kan bli truet.
Han kunne ikke være med på oversettelsen av Det nye testamentet, men han ga aldri opp håpet om å få bidra.
Han ba oppmuntret, og brukte de tilgjengelige Luso-skriftene i tjenesten sin.
Samtidig begynte han på et omfattende arbeid med å lage en ordbok for S-språket, et språk han frykter kan forsvinne.
– Språket vårt bærer vår identitet, vår historie og vår tro. Jeg ønsker å bevare det for barna våre og deres barn, sier han stille.
Gud ga muligheten
I januar 2025 åpnet det seg en ny dør. Pastor Peter inviterte ham inn i oversettelsen av Det gamle testamentet, og Jon ble en del av teamet som jobber med å bringe hele Bibelen til Luso-folket.
– Det føltes som om Gud sa: «Nå er tiden inne.» Jeg kjenner en dyp glede og fred i dette arbeidet, forteller han.
Nylig reiste han tilbake til hjemtraktene for å gjennomføre en omfattende språksjekk sammen med lokalsamfunnet.
Der, midt blant mennesker han har kjent hele livet, fikk han lese Guds ord på S-språket for første gang og fikk se hvordan det berørte hjertene deres.
– Vi lo, vi gråt, vi lyttet. Jeg lærte nye ord, forbedret setninger og kjente at vi var ett – bundet sammen av tro og språk.
Takknemlighet til Gud
Gjennom dette arbeidet har Jon opplevd en fornyelse i troen.
Han forteller om en dypere tillit til Gud, om nye vennskap og om en hverdag fylt med takknemlighet.
– Gud har gitt meg visdom, tålmodighet og styrke. Jeg ser hvordan han bruker dette arbeidet til å velsigne både meg og hele Luso-folket, sier han.
For Jon er bibeloversettelse ikke bare et prosjekt, det er et kall. Et livsverk. En gave.
– Jeg vil fortsette å tjene med glede, og gi all ære til Gud. Dette er det største privilegiet i mitt liv, avslutter han.