Drømmer om planting
Håkon Johannes Lindheim Slettevold (23) har drømmer for Normisjon i Østfold. Ja, mer enn det. – Jeg har fått oppleve å tilhøre en Normisjonsmenighet som har vært mitt åndelige hjem. Jeg ser for meg slike menigheter også her i fylket, sier han engasjert.
Tekst: Boe Johannes Hermansen & Kjetil B. Larssen – Foto: Privat & Acta – Publisert: 05.10.2025
Han gikk på Gå Ut Senteret i Trondheim skoleåret 2022-23, på linjen «Bare bibel», med gjennomgang av hele Bibelen på ett år. Da tilhørte han Norkirken Trondheim Salem og fikk virkelig se hva en menighet kan være og bety.
Menighet som urkirken
– Jeg fikk oppleve en menighet som stemte overens med det jeg leste og lærte i undervisningen på «Bare bibel» og hvor fellesskapet og nådegavene fungerer, legger han til.
Etter året på GUS var han ettåring i Salem, gjennom linjen Tjeneste og ledelse. I den tiden kom han enda tettere på menighetslivet.
– Jeg fikk oppleve en levende menighet og et fellesskap, med avgjørende betydning for alle som er med, forteller han.
Håkon Johannes viser tilbake til det vi leser om menighetslivet til de første kristne.
– De var sammen, ikke bare når de var samlet til gudstjeneste. De spiste sammen og gjorde det meste sammen, sier han.
– Eller for å si det på en annen måte: De tok med seg menighetslivet inn i sitt hverdagsliv, ja både i hverdag og fest. Med andre ord levde de ut å være menighet hele tiden, påpeker Håkon Johannes.
Han mener dette også er noe vi kan arbeide for å realisere gjennom Normisjon i Østfold.
– Også her i fylket trenger vi slike menigheter, med et klart feste i Guds ord og som kan omfavne hele livet og alle generasjoner, mener han.
Normisjon vil plante 30 menigheter frem mot 2030, les mer på våre plantesider!
Norkirker og planting
Håkon Johannes mener det er et stort potensial i unådde studenter og unge voksne i distriktet som må få høre om Jesus Kristus, og tror at om man legger til rette for det, kan en menighet nå ut til mange.
– Flere og flere steder rundt om i landet har det blitt etablert Norkirker. Det er der veksten har vært størst i Normisjonsarbeidet de siste årene, sier han.
– Hvordan kan vi komme i gang også her i Østfold?
– Vi må starte med å be og snakke sammen. Jeg mener at menighet i stor grad er folkene som samles, og ikke nødvendigvis hvordan innholdet ser ut. Da kan vi sammen utforme noe som vi alle kan få et eierskap til. Vi må ta et skritt av gangen og gjerne begynne i det små med de som kan tenke seg å være med, sier han.
– Med regionen i spissen har vi for eksempel startet ungdomsmøtene Elevate i Bethel i Fredrikstad, og dette har for min del kommet av en lengsel etter å kunne innlemmes i en større menighet etter hvert, fortsetter han.
Han forteller at det er flere som drømmer om å komme igang med såkalte husfellesskap. Det vil si smågrupper i hjemmene som med en lav terskel snakker om livet og bygger relasjoner til hverandre og til Jesus.
– Så har jeg tro på at arbeidet vil vokse. For levende menigheter bygd på Bibelens grunn vet vi at Gud vil, og akkurat dette er noe jeg har kjent på i nærmere fem år, sier han.
Håkon Johannes har tillit til at Gud vil gjøre sitt verk.
– Jeg er nok litt preget av året på GUS, som i stor grad profilerer seg rundt misjonsbefalingen i Matteus kapittel 28, sier han med et glimt i øyet.
Egen plantereise
Håkon Johannes forteller at det han fikk oppleve i Trondheim vekket noen drømmer hos han om å kunne få være en del av et tilsvarende fellesskap hjemme i Østfold.
– Nå har jeg bodd hjemme i halvannet år, og vil fortsatt ikke si at jeg føler meg hjemme i noe fellesskap. Jeg har en sterk tilknytning til Acta- og Normisjonsarbeidet her i regionen, og det er også der jeg finner enkeltpersonene jeg kjenner på at jeg ønsker å kunne dele et fellesskap med, sier han.
Plantingen er per i dag preget av å forsøke å få med ressurspersoner som er villig til å ta steget.
– Det er ikke et ønske om menighet som kommer ut fra et eksisterende fellesskap, men heller et fellesskap for de som ikke nødvendigvis føler at de har noen menighet å gå til, fortsetter han.
Reisen startet i hjertet til Håkon Johannes. Etter et menighetsplantingsseminar av Vegard Tennebø på MER-konferansen fikk han lærdom fra deres reise med Møtepunkt B i Sandane.
– Jeg pitchet idéen for folk i regionen som også hadde begynt å drømme litt mer, sier han.
Noen år går, og årene i Trondheim preget han med utrustning mot et framtidig menighetsarbeid.
– Det er dette jeg har i bagasjen når jeg nå står her, hjemme i Østfold igjen, og arbeider med planting, fortsetter han.
Region Østfold har utarbeidet et konsept, Norkirken Østfold, men det baserer seg ikke på å ha et fast fellesskap som man kan gå til, men kan nok heller kalles en merkevare. Håkon Johannes forklarer:
– Hver gang et eller flere av regionens fellesskap samles, kan man omtale det som Norkirken Østfold.
Hjelp fra Normisjon og drømmen videre
Håkon Johannes ønsker seg det faste fellesskapet som han kan gå til søndag formiddag som et alternativ til den lokale kirken.
– Jeg har pushet regionen på dette de siste årene, og det er i dag stadig flere som ønsker seg det samme, sier han.
Tankene og erfaringene Misjon i Norge har kommet med har vært veldig til hjelp i prosessen.
– Man ønsker gjerne at ting skal skje nå, men erfaringsmessig kan det å forhaste seg gjøre mer skade enn godt. Det å gi tankene, idéene og Den hellige ånd tid til å jobbe i hjertene, og å ha et mye mer langsiktig perspektiv på planting er noe som har satt seg i meg, sier han.
Drømmen er å ha et fellesskap han føler seg åndelig hjemme i, med en teologi han kan stå inne for, og med et felleskap kan kan kalle sin åndelige familie.
– Jeg vil se flere både barn, ungdom og unge voksne i arbeidet vårt, for det er vi som er neste generasjon som kommer til å bære dette videre. Vi må ha et bærekraftig arbeid som fortsetter å arbeide for å nå ut til flere, sier han engasjert.
Han mener vi trenger levende fellesskap der folk bor for å kunne møte folk på hjemmebane.
– Jeg er et godt eksempel på at Normisjons arbeid fungerer, men jeg har ikke hatt et fellesskap å holde til i utenom Actas leirvirksomhet. Det er veldig bra for å møte mennesker, men det er vel så viktig å kunne holde på dem videre i livet, sier han.
Bonde og lærer
Håkon Johannes driver nå som bonde sammen med sin far Øivind. Han vet hvor viktig det er å så, før en kan høste.
– Å etablere og drive levende menigheter er ikke menneskeverk. Vi kan plante og vanne, men det er Gud som gir vekst, sier 23-åringen med henvisning til apostelen Paulus.
På gården Lilleborge i Borge har far og sønn Slettevold 260 mål med dyrket mark, i tillegg til ca. 2.000 avlskalkuner. Det medfører at arbeidsstokken på gården utgjør fire større og mindre stillinger.
I tillegg til jobben hjemme har Håkon Johannes timer som instruktør i skogbruk på Tomb videregående skole. Han har vært med som leirleder i Acta hvert år siden 2016 og som leirdeltager har han «svart belte». Få har vært med på så mange leirer som han og søsteren, Sara Kristine.
– Jeg har et hjerte for leirarbeid, derfor har jeg svart ja til oppgaven som styreleder på Sauevika, en oppgave jeg har hatt det siste året og som jeg fortsetter med, sier han.
Han kjenner også Normisjon gjennom Soul Children.
Han tror Normisjon med planting av menigheter kan være et godt alternativ i den kirkelige situasjon vi har i landet.
Han avslutter med å fortelle glad om at han ikke bare fikk god åndelig grunn under føttene under de to årene i Trondheim.
– Jeg fikk også en kjæreste i Reidun Berg. Hun har nå flyttet hit til Fredrikstad og jobber i Moss. Da blir det nok forlovelse og ekteskap også, smiler bondegutten Håkon Johannes fornøyd.
