Tilbake til Okhaldhunga sykehus
Bitt av basillen, er jeg tilbake i Nepal for femte gang. Nærmere bestemt i Okhaldhunga.
Tekst og foto: Lars Hübschle – Publisert: 31.08.2025/Ferskvare 2, 25
Landet har en utrolig vakker natur, og folkeslaget er vennlig og imøtekommende. Hver gang jeg har vært her nede har jeg jobbet som ortoped ved Okhaldhunga Community Hospital.
Denne gangen var jeg også så heldig å få med min kone Cathrine. Hun jobber til vanlig som lærer hjemme i Drammen.
Forskjeller fra Norge
Når man kommer til Nepal som lege, må man gjennom et intervju hos den nepalske legeforeningen.
Der ble jeg spurt om forskjellen mellom Norge og Nepal fra ortopedens synsvinkel.
I Norge behandler vi stort sett eldre pasienter med osteoporotiske lårhalsbrudd, mens under mine opphold i Nepal har behandling av barn med albuenære brudd etter fall fra høyde vært en gjenganger.
Dette er nok den store forskjellen mellom de to landene, selv om jeg ser en langsom tilnærming til norske forhold også i Okhaldhunga.
Sykehuset i Okhaldhunga har for tiden sin egen ortoped, men han var uheldig og brakk en håndrotsknokkel mens vi var der. Dermed tok han over poliklinikken, mens jeg stort sett stod i operasjonsstuen.
Givende arbeid
En av de jeg møtte under dette oppholdet, var Lukas. Han er 9 år og en aktiv gutt. Han var uheldig og falt ned fra en av de hundretusen terrassene som vi finner her i landet, og landet på venstre arm. Deretter slet han med å bevege den og hadde vondt i albuen.
Han bor langt oppe i fjellene, og dro til nærmeste sykehus hvor de kunne ta et røntgenbilde. Her fant man ut at noe var galt, men de var litt usikre på behandlingen og ville derfor sende ham videre til et større sykehus. Slik kom han til Okhaldhunga dagen etter.
Her så vi fort at spolebenet ikke var i ledd i albuen. Det var litt vanskelig å se, men jeg hadde mistanke om at hele albueleddet var hoppet ut av ledd. Vi tok han derfor inn til operasjonsstuen hvor vi under narkose fikk dratt albuen inn i ledd igjen. Deretter så alt helt greit ut, og han fikk en gipslaske for videre behandling.
Hadde vi ikke dratt den på plass, ville han fått en varig skade etter hvert og ikke kunnet bruke venstre albue. Prøv å spise noe, om du ikke kan bøye albuen over 90 grader.
Å ha en fungerende albue er også viktig for oss i vesten, og enda viktigere om du skal tjene levebrødet ditt med manuelt håndverk.
Arbeidet jeg utfører her oppleves som givende, og pasientene er takknemlige for å få god hjelp.
Les mer om arbeidet på Okhaldhunga sykehus her.