Guds stille ledelse

I denne intervjuserien vil du finne vitnesbyrd fra ulike mennesker i hele organisasjonen vår. Dette er nummer 2 i serien.

Svein Granerud hadde egentlig planlagt å bli lærer, men Gud ville det annerledes. Etter et langt liv i tjeneste har han fått dyrekjøpt innsikt i hvordan Gud leder.

Tekst: Normisjon. Foto: Inga Lill N. Nyvoll  – Publisert: 26.12.22

Svein Granerud er en skattet forkynner, teolog og sjelesørger med lang fartstid i Normisjon. Han forteller at han vokste opp i en tid der Bibel og kristendom hadde en selvsagt plass i skolehverdagen. 

– At jeg har fått med meg så mye trosinnhold fra oppveksten har vært en gave. Å gi unge mennesker kjennskap til Bibelen er som såkorn som kan spire – eller som gnister som kan ta fyr senere i livet, sier han.  

Sammenlignet seg

Granerud forteller at kristenlivet hans i liten grad har vært basert på sterke opplevelser.  

– Noen ganger har jeg misunt andre som har hatt sterke åndelige erfaringer og som kan vitne om sterke møter med Gud. Noen ganger har jeg faktisk tenkt at min vandring med Jesus kan virke litt stusselig, sier han åpenhjertig.  

Likefullt har han lært seg å gjenkjenne hvordan Guds ledelse ser ut i hans liv: 

– Da jeg var ferdig med realskolen var planen min å studere videre for å bli lærer. Da måtte jeg velge mellom engelsk- eller realfaglinjen på gymnaset. Men idet jeg skulle til å velge, ble det plutselig veldig klart for meg at jeg ikke skulle velge noen av delene. Derimot skulle jeg velge latinlinja ved Kristelig gymnasium- og videre skulle jeg studere teologi.  

Granerud forteller at denne nye innsikten bare kom til han på en underlig måte som han ikke kan forklare.  

– I ettertid har jeg noen ganger tenkt: kunne ikke Gud ha ledet meg til teologistudiet på en mer dramatisk måte? Kunne han ikke gitt meg en drøm eller en visjon? spør han retorisk.  

– Men i min vandring med Jesus har Guds ledelse ofte kommet helt udramatisk. Jeg har erfart at Gud like gjerne leder oss på en stille og rolig måte som i en voldsom storm. Han kan like gjerne lede oss skritt for skritt som å ta oss i et nakkegrep. 

Vil oppmuntre

Granerud smiler og lurer på om Gud har lært ham dette – slik at han skal kunne oppmuntre andre som opplever det på samme måte.  

– Kanskje er det noen som trengte å høre akkurat dette her og nå? undrer han.  

– I dag hviler jeg i at den ene måten å bli ledet på ikke er mer kristelig eller åndelig enn den andre. Mønsteret som Gud vever i min livsvev er like vakkert som de mønstrene Han vever med litt sterkere farge i.  

Lyttemodus

Til sist forteller bibellæreren og sjelesørgeren at han stadig kommer tilbake til Jesu ord i Johannes 10, 27: 

– Her sier Jesus at «Mine sauer hører min røst». På gresk fremkommer det av ordet «hører» at det ikke er snakk om en engangshendelse, men noe som skjer kontinuerlig. Vi er altså kalt til å lytte til Ordet uavlatelig, sier han, før han avslutter:  

– En forutsetning for at Gud skal kunne lede oss, er at vi holder oss nær til Han gjennom å lese og høre Hans ord. Hvis ikke går vi oss fort vill.