Innlegg v/personalrådgiver Else Kari Bjerva
I 2004 utfordret vi noen misjonærbarn til å skrive ned hva de hadde opplevd på internatskolen. Et utdrag av disse historiene ligger i en video her på nettsiden.
Dette førte til spørreundersøkelsen i 2008 og de påfølgende samlingene vi hadde den gangen, både for misjonærbarn, for skolepersonale og dere foreldre.
Så vet dere – bedre enn oss, at smerten og belastningene som mange misjonærbarn har på grunn av oppveksten, ikke er noe som dukker opp av og til, men er noe mange lever og kjemper med som en del av sin daglige livsvirkelighet. At vi fokuserer mye på det som har vært vondt, betyr ikke at misjonærbarn ikke også sitter igjen med mange ressurser og gode erfaringer fra sin oppvekst. Vi vet at alle har en erfaring av både det gode og det vonde, men mengden og tyngden i det vonde og gleden i det gode er ulikt fordelt. De vi som organisasjon må ta ansvar for, er de som har hatt det vondt.
Bakgrunnen for ny handlingsplan
Podkasten Misjonærbarna av Øystein Stene kom i 2024. Den førte til at en del av de som tidligere ikke hadde hatt anledning til å tenke så mye på sin egen oppvekst, kanskje på grunn av at de hadde små barn eller var travelt opptatt med andre ting på begynnelsen av 2000-tallet, begynte å se tilbake.
Omtrent samtidig ble Sendt bort opprettet. Det er en støttegruppe/ interesseorganisasjon for misjonærbarn med målsettingen: Støttegruppa skal sørge for at alle misjonærbarn som opplevde omsorgssvikt og urett i barndommen skal få den hjelpen de trenger for å kunne leve gode og verdige liv.
Mai 2024 opprettet NLM og Sendt bort en felles handlingsplan, som bl.a. innebar muligheten til å få gratis helsetilbud og til å kunne søke om økonomisk oppreisning.
Da bestemte Normisjon seg for at dette må være likt for alle misjonærbarn som har opplevd urett, også våre misjonærbarn. Så vi satte i gang å arbeide med en handlingsplan og innledet samtaler med Sendt bort.
Handlingsplanens fem pilarer
- Beklagelse: Normisjon beklager og tar ansvar overfor sine misjonærbarn
- Helsehjelp: Tilbud om gratis og tilrettelagt helsehjelp
- Trygge møteplasser og nettverk
- Kunnskap og formidling av misjonærbarnhistorier
- Økonomisk oppreisning/erstatning
Nyere forskning
Vi har mange dyktige misjonærbarn i våre rekker. Hildegun Sarita Selle og Ann-Helén Selle Opdal er to av dem. De var med og arrangerte en konferanse i 2022 med temaet: Organisasjonenens barn. Arrangementet var på Litteraturhuset med flere hundre deltakere.
Det var en spennende konferanse der det ble lansert ny forskning om tematikken trekulturelle barn. Hildegun Sarita Selle sa den gangen til Vårt Land at det er mange barn som vokser opp ute i verden som trenger hjelp til å få et språk for udefinerbar lengsel og forvirrende følelser. Først når en får et språk for det en har opplevd, kan en også forstå ressursene en er i besittelse av og hva en har kjempet med. (VL 13.11.2022)
Her ble det trukket fram en amerikansk forskningsstudie som baserer seg på 2000 barn som har vokst opp i et annet enn deres eget opprinnelsesland på grunn av foreldrenes jobbsituasjon. 71% hadde bodd i to eller tre land innen de fylte 18 år.
Studien tar utgangspunkt i et måleverktøy som målte antall belastninger og som viser at jo høyere scoor barna har på antall belastninger, jo større er sjansen for at det kan få negative følger i voksenlivet. Det kan ses på som et stressbeger som fylles opp. Adverse Childehood Experiences, forkortet ACE, er betegnelsen for disse belastningene, og det ble vist til at for eksempel mange flyttinger var en slik stressbelastning. Undersøkelsen dokumenterte at tredjekulturs barn har dobbelt så høy risiko for et vanskelig voksenliv sammenlignet med andre befolkningsstudier.
Hvorfor er undersøkelsen så viktig? Seminararrangørene forklarte at mange misjonærbarn har måttet jobbe med utfordringer i voksen alder. Og mange ganger har de fått hørt, «ja men dette hadde du kanskje slitt med uansett». Og så har man på en måte bare avfeid at oppveksten har hatt en innvirkning. Nå viser forskning at belastninger i barndommen, som for eksempel mange flyttinger, ikke er sunt og kan få helsemessige konsekvenser i voksen alder. Slike ting er det viktig at vi nå er oppmerksom på.
Ny undersøkelse fra Sendt bort i 2025
I 2025 gjennomførte Sendt bort en ny undersøkelse, der 687 misjonærbarn som vokste opp mellom 1950 og 2000 deltok. Hvert tredje misjonærbarn som deltok hadde opplevd fire eller flere alvorlige belastninger i barndommen og er dermed i en høyrisikogruppe for helseplager. Den viste at 3 av 4 tidligere misjonærbarn i undersøkelsen har fått langvarige helseplager i voksen alder.
Mange av de helseplagene som beskrives er av en alvorlig type, som PTSD, rusutfordringer, selvmordstanker, lavere yrkesdeltakelse og lavere livskvalitet.
Noen problematiserte utvalget med at de som var med i Sent bort var spesielt utsatte. Men undersøkelsen bekrefter funn vi i Normisjon fant i vår undersøkelse i 2008, hvor bl.a. 35% av deltakerne oppgav at de hadde hatt psykiske problemer i voksen alder. Det vi iallfall kan si, er at undersøkelsen dokumenterer at det er en sammenheng mellom mengden av belastninger i barndommen og helse- og livskvalitet senere i livet.
En uheldig polarisering
Vi ser dessverre av og til en polarisering blant både misjonærbarn, foreldre og misjonsfolk generelt når det gjelder synet på misjonærbarns oppvekst. Den går på at bildet er svart hvitt: enten har oppveksten som misjonærbarn vært helt fin eller så har den bare vært belastende. En slik polarisering står i veien for en god samtale og det å forstå hverandre. Dette har et annet av våre misjonærbarn, Marit Vold Heddan, skrevet et klokt leserinnlegg om i Vårt Land 25.2.26 under tittelen: Det gode og det vonde i misjonærbarnsaken.
De siste årene har jeg fulgt med på «Misjonærbarnsaken» i media parallelt med at jeg har jobbet med min egen misjonærbarnhistorie. Jeg leser at personer blir såret, føler seg tråkket på, ikke sett eller tatt på alvor med sin egen positive historie når andres vonde, såre opplevelser kommer for dagen.
Hvor kommer dette fra – at det ene ekskluderer det andre?
Hun forteller at hun nå – i en alder av 50 har begynt å se på de påkjenningene hun har med seg fra barndommen. Men skriver:
Det betyr derimot ikke at jeg mangler gode minner. Det er disse jeg overveiende har løftet frem i 40 år: Turer i storslagent fjellandskap, storslåtte teaterstykker og hjemmelagde sketsjer på elevkvelder, idrettsturneringer med andre skoler og festival med vannballongkrig.
Men muligheten til å snakke sant om livet knebles når det bare er rom for å mimre om de gode minnene.
Vi må som organisasjon ha rom for begge deler. Vi må vite at begge erfaringer finnes. Men vårt fokus er det smertefulle, for det er det vi må ta ansvar for og det er det vi må bistå med hjelp i forhold til.
Hva har Normisjon gjort de siste årene i forhold til handlingsplanen?
Jeg vil trekke fram følgende:
- Tilbud om gratis og tilrettelagt helsehjelp. Vi har en rekke sjelesørgere og terapeuter som misjonærbarn kan henvende seg til uten å oppgi navn til Normisjon, og få dekket inntil 20 timer. Mange har tatt i bruk denne ordningen og fått nyttig hjelp. Det er vi veldig glad for.
- Ordningen for økonomisk oppreisning. I Normisjon har vi totalt til nå fått i underkant av 30 søknader om økonomisk oppreisning. Nivået for oppreisning er fra 50 til 250 000 kr. Historiene de forteller, har vært ufattelig vonde å lese og ta innover seg. Vi tenker derfor at det er vel anvendte bruk av misjonens midler å gi et slikt håndtrykk til dem som har betalt – og for noens vedkommende – fortsatt betaler – en svært høy pris for arbeidet vi har gjort. Jeg tror alle misjonsorganisasjonene har opplevd å få sterke og gode tilbakemeldinger på hva dette har betydd. En viktig tilbakemelding er at misjonærbarna nå føler seg sett og verdsatt av organisasjonen. Det har de fortjent.
- Sendt bort arrangerer samlinger av forskjellig slag, blant annet en årlig høstsamling med faglige foredrag for misjonærbarn. Årets tema i 2026 er: Rotfestet – når fortid møter nåtid
Og de har ulike digitale temasamlinger. Eksempler på temaer er
– Din indre kritiker: Hvordan snu selvkritikk til selvmedfølelse
– Hva skjer når vi blir tatt på alvor når vi deler noe sårbart?
– Å forsone seg med sin egen historie
– TCK – En vei til forståelse og mestring
Dette er tilbud til de av våre misjonærbarn som ønsker å delta.
Faggruppe
Vi har en egen faggruppe som jobber videre med tiltak for misjonærbarn, og det neste som står på programmet er en samling for misjonærbarn i 2027. De som til nå har sittet i denne faggruppa er Tormod Kleiven, Gunnar Fagerli, Solveig Tveitereid og Else Kari Bjerva. Flere med fagkompetanse knyttes til gruppa ved behov.