I år er det 100 år siden de første samlingene ble holdt på Sauevika leirsted i Østfold, og søndag ble jubileet markert under det tradisjonsrike Sauevikastevnet.
Været var litt ustabilt denne dagen, men allikevel kom det vel 200 mennesker til leirstedet. Jubileumsfesten ble derfor holdt innendørs og ble ledet av regionleder Ole-Kristian Delviken. Sokneprest i Tune og Holleby, tidligere ansatt i Normisjon, Trond Pladsen talte.
Det var også mange hilsener under festen, blant annet fra styreleder i Sauevikastyret, Håkon Johannes Slettevold som understreket:
– Jubileet er en inspirasjon for veien videre.
I jubileumsåret er det full aktivitet på Sauevika med leirskole og leirer. I løpet av sommeren arrangeres det seks leirer, deriblant to familieleirer på leirstedet.
Feriested for gutter
Sauevika leirsted ligger i øyparadiset og nasjonalparkkommunen Hvaler, og det var Ludvig Østbye, også kalt onkel Ludvig, i Halden som i 1926 etablerte et feriested for gutter på Sauevika. Han drev et guttehjem i Halden, og om sommeren tok han med seg guttene ut i skjærgården.
Senere arrangerte Søndagsskolen og Indremisjonen leirer der. Indremisjonen hadde sine første leirer på Sauevika før krigen og da Østbye døde i 1944 testamenterte han eiendommen til indremisjonskretsen i Østfold.
Samlet inn over ti millioner
I 1926 ble det inngått en leieavtale for tomta med grunneierne og nå, 100 år senere, er Normisjon i ferd med å sluttføre kjøpet av leietomtene.
– Til nå er det samlet inn over ti millioner kroner, forteller Ole Kristian Delviken, regionleder for Normisjon i Østfold.
Til jubileet er det laget en jubileumsbok som ble lansert under stevnet søndag. Der fortelles det at en gutteforening i Bethel Indremisjon i Fredrikstad i 1936 var først ute med å leie stedet til sommerleir.
Arrangerte leirer under krigen
Leirvirksomheten fortsatte under krigen, med unntak av sommeren 1940. Men i 1941gikk det ut innbydelse til sommerleirer for både gutter og jenter, og i jubileumsboken fortelles det:
«Yngresarbeidet i kretsen hadde hatt stor framgang, og det var ventet god oppslutning om leirene. Kanskje ville leirene bli overtegnet? 81 gutter meldte seg, det var en del flere enn på leiren for to år siden … Onsdag 23. juli marsjerte guttene fra Bethel til brygga der gamle, gode ‹Vesterøy› lå, klar til å frakte leiren ut Østerelva og Skjelsbusund til Sauevika på Vesterøya. Med ‹Vesterøy› til Vesterøy! Det var stor jubel blant guttene da Sauevika ble inntatt».
Under krigen var det matmangel og streng rasjonering, og i 1942, da krigen raste på sitt verste i Europa, ble det allikevel leirer på Sauevika, fortelles det i boken:
«Sauevika var det store lyspunktet. Der var det sommersol over fjell og fjord, fred og fryd – og mat nok. Riktignok mye poteter og grøt, men du verden så godt! Og da det helt ubestilt ankom 180 kg. fersk makrell fra Skagen en dag, og en hel makrellstørje senere på sommeren, da var det overflod. Vi spiste størjelapskaus, størjekaker og størjebiff. De hadde det ikke bedre på Kongens slott! Ingen behøvde å gå sulten fra bordet. ‹Dette er Herrens velsignelser i krisetider›, skrev Per Kjølberg.»
Hundreåringer forteller
I boken forteller Sauevika-venner på rundt 100 år om sine opplevelser på leirstedet. Annie Arnesen på 107 år forteller:
«Jeg var på mange leirer på Sauevika og har hjulpet til på kjøkkenet og med rengjøring, forteller veteranen. Hun minnes spesielt ‹onkel› Ludvig som samlet inn pakker før til jul til barn som trengte blant annet sokker og votter. Jeg har mye godt å si om Sauevika og gratulerer med jubileet».
Ekteparet Lisbeth (101) og Otto Slettevold (98) har også mange gode minner fra Sauevika: «Sauevika er det beste stedet jeg har vært på», sier Lisbeth som var på jenteleir allerede i 1941 … Vi synes vi måtte på Sauevika. Det hørte med til sommeren.»
Deltok kun seks uker gammel
Men det er ikke bare mennesker på rundt hundre år som bidrar i jubileumsboken:
«Det er ikke langt unna at man kan si at Sara Kristine Lindheim Slettevold er født på Sauevika. Kun seks uker gammel var hun med mamma Ellen på kvinneleir for første gang. Siden den gang har Sara Kristine vært på så mange leirer som mulig. Siden 2015 har hun vært på Sauevika-leirer 21 ganger som deltaker. I tillegg har hun fra 2020 også vært leder, og kommer derfor ut med tett opptil 30 leirer. Ikke dårlig for en dame som blir 20 år sommeren 2026.»
Ti tusen på stevne
De fleste somrene siden 1931 har det vært sommerstevne på Sauevika:
«Sauevikastevnene var store kristne skjærgårdsstevner som spilte en avgjørende rolle for leirstedets popularitet og rykte, særlig i ytre Østfold … Stevnene var massive arrangementer som trakk enorme folkemengder til Vesterøy. I 1934 ble det anslått at mellom 6 000 og 7 000 mennesker deltok. På det meste kunne det være opp mot 10 000 deltakere på ett enkelt stevne», fortelles det i boken.
Enorm dugnadsinnsats
Sauevika har i løpet av disse 100 årene vært under stadig utbygging og fornyelse, og det er ikke få dugnadstimer som er lagt ned. Både under bygging og løpende vedlikehold har trofaste Sauevika-venner trådt til, og i boka skriver redaksjonskomiteen:
«Mange har lagt igjen både tårer og svette ute på øya. Gjennom kapitlene i boka kommer det fram en fantastisk dugnadsinnsats av menn og kvinner gjennom hele stedets historie. Bare i perioden hvor det nåværende hovedhuset ble bygget, var rundt 600 frivillige i sving for å utføre større og mindre oppgaver. Dugnad gjennom innsamlinger for å dekke bygge-kostnader, har også vært imponerende. Prinsippet var å bygge uten å pådra seg gjeld, og det lykkes misjonsfolket med å gjennomføre hele veien.»
Ser framover
I jubileumsboken nøyer man seg ikke med bare å se bakover, men også framover. Actaleder Camilla Sundstrøm sier:
«Drømmen vår er at Sauevika også i framtiden skal få være akkurat det det er i dag: et sted fylt av liv, latter og glede. Et sted hvor barn, ungdom og familier gleder seg til å komme på leir, år etter år – fordi de vet at her blir sett, inkludert og får være del av et fellesskap … Sauevika er et sted hvor visjonen vår blir levende: Grensesprengende fellesskap der barn og unge møter, følger og ærer Jesus Kristus».
Leder av regionstyret, Frode Bilsbak, sier:
«Vi er overbevist om at leirarbeidet vil bestå i de neste generasjonene, som møteplasser og arenaer hvor kristenarven kan formidles. Ved oppstarten for hundre år siden var tro, kultur og natur viktige stikkord. Disse elementene vil også være bærekraftige i de kommende årene i vårt leirarbeid.»