I min barndom var sommeren en tid for postkort, en kort hilsen fra noen som opplevde nye og andre ting andre steder. Nå har andre typer media tatt over den funksjonen. Men det var noe fint med et postkort fra fjerne steder fra mennesker du var glad i.
Det siste brevet Paulus skrev, er det andre brevet til Timoteus. Dette brevet var virkelig mye, mye mer enn et postkort – enn livstegn fra fjerne himmelstrøk. Den aldrende Paulus skriver til en ung mann som han har ledet til tro, og som har livet og tjenesten foran seg. Paulus, fengslet som han er, vet at hans eget løp er over og at døden venter. Hva er det beste og viktigste han kan gi Timoteus som er i gang med sin etappe av den stafetten som også du og jeg er en del av, nemlig at evangeliet må få komme til alle generasjoner og folkeslag? Det er noe i denne relasjonen mellom Paulus og Timoteus som gjør øynene mine ekstra våte hver gang jeg leser brevet.
I 2. Tim 2,1-8 er det fire ting Paulus formaner Timoteus til, som jeg tenker kan være viktig å minne oss selv om også, i den tjenesten vi står i alle sammen.
- Vi skal være noe vers 1
- Vi skal gi videre noe vers 2
- Vi skal bære noe vers 3-7
- Vi skal huske på noe vers 8
Bær lidelsene
Det er mye forventing knyttet til sommeren. Ferien. Den deilige familietiden. Alle opplevelsene. Turene. Barnebarna som kommer på besøk eller reisen med gode venner.
Men kanskje er du en som nødvendigvis ikke har hatt det særlig fint i sommer. Sorgen er der. Redselen eller sårene er for store til å nyte noe som helst.
Å lide er ikke noe som følger årstidene eller feriekalenderen. Vi skrur det ikke av eller på. Lidelse kommer vår vei om vi vil eller ei.
Paulus forbereder Timoteus på dette.
Ikke bare de lidelser som livet gir om du lever lenge nok, men de lidelsene som kommer av å leve som Jesu disippel som et troende menneske.
Bær også du lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus! Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for han vil gjøre som hærføreren vil. Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen. Bonden som arbeider hardt, skal få først av avlingen. Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt. (2.Tim 2,3-7)
Det er noe nøkternt realistisk i Paulus sin tredje formaning. «Bær lidelsene». Det koster å følge Jesus. Det må du bare regne med, Timoteus. Gir du deg til oppdraget om å gi det videre – vil du få mange velsignelser, men du må også bære lidelser.
Lidelser kan bli vitnesbyrd
Men også lidelser og måten du bærer dem på, kan gi vitnesbyrd om håp, kraft og nåde som Jesus Kristus gir.
Soldaten, idrettsmannen og bonden må være fokuserte og dedikerte. De kan ikke spore av. Ikke bli sjokkert når motstand og motgang melder sin ankomst.
Stålsett deg ved nåden i Jesus. Det er gjennom Jesu sår at vi har fått legedom (Jes 53). Og gjennom våre sår er kanskje vårt eget vitnesbyrd om at Jesus er nok for oss, på det reneste og tydeligste.
Tenk over dette, sier Paulus.
Kaster ikke dette meningsfullt lys over lidelsene? Ikke på den måten at lidelser i seg selv er noe meningsfullt, men at de kan få stå i en sammenheng som gjør at til og med det vonde kan føre til noe godt?
Jesus har lovet å være med alle dager, og på disse dagene, lidelsesdagene, selv om du ikke føler det, er Han på sitt nærmeste.