I de langstrakte jordbruksområdene i Suri, nord i India, er det mange landsbyer. Her har unge Babulal fått en unik mulighet til å hjelpe familien. Han lever ut drømmen: nemlig å lære flere om smart jordbruk.
Steve Halsetroenning
Veiene i Suri veksler mellom asfalt, tørr jord og bråkjappe fartsdumper. Her kunne vegvesenet i Norge lært noe om effektiv fartsdemping, eller kanskje ikke. Bilene får kjørt seg, men det er bra de blir bremset. For her går det unna, og med trafikkregler og bilbelter er det så som så. En rickshaw sjanglende her, en ku som virrer der – de små barna har best kontroll. De vet nok konsekvensene. Så kommer plutselig en lastebil med mer neonlys-pynt enn en gjennomsnittlig russebil fra Bygde-Norge.
Skoglandet som endret form
Veien snirkler seg fremover, men her var fullt av skog før. Navnet på delstaten vi er i, Jharkhand, betyr skoglandet. Før stod det trær overalt her vi kjører i firehjulstrekkeren vår – til og med tigere gikk rundt i området. Mesteparten av skogen er nå hogd ned, og tigrene er fordrevet nordover. Folkene her har lite mellom hendene, men de har mye i hjertet. Med litt mer kunnskap i hodet, er de også i gang med å omstille jordbruket som har vært den viktigste næringen deres i lang tid. For det er tørt her.
Og det er blitt veldig mye vanskeligere å dyrke jorda. Klimaendringene gjør sitt inntog her som andre steder – ikke bare i kortere vintre i Sandefjord eller snøsmelting i Antarktis.
Forbedret jordbruk gir resultater
Med ristyper som vokser raskere og gir høyere fortjeneste på markedet, mangotrær som tåler mindre vann og linser som kan dyrkes omtrent uten vann, begynner ting å snu i landsbyene. Via vår partner Lutheran World Service Indian Trust (LWSIT), får nå 40 000 mennesker direkte hjelp i over tre delstater. Bærekraftig fremtid-prosjektet har pågått i to år, og har støtte fra Norad i tre år til.
Selv om prosjektet har et fokus på klimatilpasset jordbruk, må man gå inn med ulike innfallsvinkler.
I Assam er de mer utsatt for flom hvor avlinger går tapt. Her har de begynt med jordbruk som tåler vannmassene bedre, mens i Jharkhand og Vest-Bengal har de problemer med tørken.
– Forskjellen i disse delstatene er store, så man bruker ulik tilnærming til ulik problemstilling, forklarer landansvarlig Ingrid Straume.
I Assam er de mer utsatt for flom hvor avlinger går tapt. Her har de begynt med jordbruk som tåler vannmassene bedre.
Ingrid Straume
Det plantes også skog, fordi røtter holder bedre på vann. Jorda som står uberørt benyttes til frukttrær og fleravlinger – så flere typer vekster får utnyttet samme vanning.
– I tillegg kobler LWSIT lokalsamfunnene sammen med lokale myndigheter som har mange støtteordninger de har rett på, som for eksempel en vanntank. India har mye slikt på plass, men mange vet ikke hvordan de får tilgang på dette, fortsetter Ingrid.
Steve Halsetroenning
Små forhold, store drømmer
Det er små forhold i landsbyen hvor Babulal har vokst opp. Husene er små, og flere steder må jeg bøye meg ned for å komme frem. Vi får en fantastisk mottakelse med dans, tradisjo-nelle drakter, hilsener, korte historier og blomsterkrans rundt halsen. Så blir vi vist rundt og får se med egne øye hvilke fantastiske forskjeller som blir utrettet her via Normisjons arbeid.
Babulal er en av flere som forteller litt om hva han har fått oppleve via Bærekraftig fremtid-prosjektet. Sammen med flere andre fra landsbyen står de frem og forteller stolte og nervøse om hvordan de har fått hjelp med alt fra planting av nye risfrø, installering av solcellepanel på taket så de kan lese lekser i lampelys om kvelden og bingebygging så de kan lage naturlig kompost og bruke den som gjødsel.
Det er nyvinning og utvikling i hver en krok av denne landsbyen, og troen på fremtiden kan merkes i øynene på de vi møter.
En hirseåker av håp
Babulal bor her med mor og far og to brødre. Mor og far er også jordbrukere, og han har lært mye av dem. Men han lærte nye ting på kurs. Han er en stillfaren type, men forteller med stolthet i stemmen.
– Jeg fikk mulighet til å besøke et treningsprogram for jordbruk og til å dyrke hirse, forklarer han.
Folk klapper, og han smiler. Han viser meg ivrig veien til jordflekken der han dyrker hirsen. Vi går gjennom trange gater og kommer ut i åpent landskap. Det er små, avgrensede jordbruksfelter på alle kanter, og Babulal har økt farten. Han går over en liten haug, og når jeg er på toppen av den, er han allerede ute i åkeren og inspiserer plantene sine.
– Dette er min jordflekk, sier han fornøyd og viser frem hirsen han dyrker.
Hirse, som består av ulike planter med små korn, er en av de eldste kornsortene i verden.
Det bugner av planter, og Babulal trår varsomt i åkeren.
Steve Halsetroenning
Små grep, stor betydning
Santosh Kumar Das, programkoordinatoren for prosjektet her i Suri, er med oss. Han er ivrig og hjelpsom, og har stil som en ekte
80-talls filmhelt med skjorte, beltespenne og solbriller. Han kunne gått rett inn som makkeren til MacGyver. Og som MacGyver, har Santosh smarte løsninger, sindighet og hjelp å komme med – som i tillegg er satt godt i system.
Steve Halsetroenning
Han vet at han er med på noe stort.
– Jeg føler meg veldig glad når jeg hører historier som denne. Jeg blir stolt av at vi får til dette, sier han.
Santosh sier at Babulal er en stor hjelp for landsbyen, og at det hele er takket være Normisjons givere.
– Om det ikke var for dere, kunne vi ikke fått til dette. Vi er stolte, og de lokale bøndene er også stolte av samarbeidet med Normisjon, fortsetter han.
Babulal spilte en stor rolle i å forandre omgivelsene sine da han gikk på skolen. Han ville vise landsbyen at de bør dyrke klimavennlig og satse på det.
– Nå får han inntekt og det er veldig bra for familien hans. De andre ser at det funker: Avlingen tåler høy varme, trenger lite vann, er veldig bærekraftig og samtidig næringsrik, fortsetter Santosh.
Lokalt eierskap og ekspansjon
Med inntekten kan Babulal også fortsette å studere og lære mer.
– Det motiverer meg å se at bøndene aksepterer og tar eierskap i prosjektet og, at hjelpen kommer ut, sier Santosh.
Området er heftig preget av klima-endringene, mange avlinger blir ødelagt og derfor er det så viktig å så vekster som tåler mer.
– De ansatte i prosjektet er veldig flinke. Sammen går vi fremover og vi ser at forandring skjer, sier han.
Med alle ringvirkningene får nå 80 700 mennesker hjelp. Målet er å hjelpe over 100 000.
Santosh Kumar Das
Programkoordinatoren er klar på hva som er fokuset.
– Vi ønsker å nå ut til enda flere. Med alle ringvirkningene får nå 80 700 mennesker hjelp. Målet er å hjelpe over 100 000, sier han begeistret.
Prosjektet reduserer også arbeidsmigrasjonen, da folk slipper å reise langt for å få arbeid og inntekt. Nå kan de dyrke mer lokalt.
– Bevisstheten bøndene får, er avgjørende. Nå tilpasser de seg og lærer seg metoder som blir bærekraftige for fremtiden, avslutter Santosh.
Steve Halsetroenning
Ivrig for fremtiden
– Jeg drømmer om å kunne lære andre jordbruk, sier Babulal når jeg spør hva drømmen hans er.
Den unge gutten som akkurat har fått hjelp selv, vil allerede hjelpe andre. Han svarer utålmodig, men høflig, på hvert spørsmål jeg stiller.
– Livet mitt er lettere nå, jeg liker å jobbe med jorda, sier han ivrig.
Han har landsbyen med seg, og kameratene rundt han er gira de også. De er sånne man lett blir kjent med, og som inviterer deg med.
De sier de liker fotball og cricket. De har unggutters iver i kroppen og fremtiden foran seg. Og kanskje kan de være med på en jordbruksrevolusjon som får følger for flere unge gutter og jenter i årene fremover.
Denne saken stod på trykk i Ferskvare nr 1, 2026.