Glendrangeposten januar 2019

Godt nytt år?
Normisjon i Mali ramlet brått og brutalt inn i det nye året. Første arbeidsdag begynte med at strømmen ikke virket, internett var nede, fire biler trengte reparasjoner og på kjøkkenet så det ut som om en vulkan holdt på å presse seg opp gjennom flisene på gulvet. (Det viser seg at et tykt lag med fin sand egner dårlig som bindemiddel.)

Med alle de ekstra utgifter som kom begynte vi å få litt lite penger, så jeg reiste på byen for å ta ut kontanter.Det tok meg over en times kjøring og flere forsøk i seks ulike minibanker før jeg hadde klart å samle sammen noen tusen kroner. Da vurdere jeg å gå i hi og stå opp et annet år.

Heldigvis hadde hushjelpen min laget middag da jeg kom hjem. Rester av pinnekjøtt med komper og gresskar som stand in for kålrabi. Da er ikke livet så ille likevel.

Som min kloke, vakre misjonærkollega Bergfrid Almelid sa en gang:

Det gjelder å spille med de kortene vi har fått utdelt. Det gjelder å velge å glede oss over og å leve det livet vi vil leve, med de forutsetningene eller begrensingene vi har uten å drømme om noe «hvis bare.».

Det syntes jeg var så flott sagt at jeg bestemte meg for å skrive det ned.

Julefeiring
To ganger er tradisjon. Nå har vi en tradisjon at alle misjonærer fra NMS, NLM og Normisjon som er i Bamako – området feirer jul sammen på en passende utvalgt dag. I år ble det norsk julaften den 21. desember. Frode Brügger Sætre fra NMS og jeg dro fra hver vår krok til landsbyen hvor Bergfrid Almelid og Kjersti Gangstø arbeider for NLM. Det er godt å være sammen, synge norske julesanger sammen (uten trommeakkompagnement!), spise pinnekjøtt (med hjemmelaget surkål!), gå tur i den vakre naturen og nyte fellesskapet.

Vi syns faktisk det var så vellykket at vi gjentok programmet på nyttårsaften. Da dessverre uten Frode, men med H.M. Kongens tale på storskjerm. Han holdt en fin andakt om «å bevare ditt hjertet framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Det er jo et under at vi igjen får feire det utrolige at Gud ble menneske. Og underet gjenskapes, tenker jeg, hver gang vi går ut over vår komfortsone for å vise Guds kjærlighet og omsorg til mennesker rundt oss.

Jeg er mest av alt takknemlig for alt jeg har fått oppleve og være med på i løpet av 2018.

Jeg er velsignet med en eksepsjonell flott familie, har gode venner både å feire med og å dele bekymringer med, og så har det skjedd mye i menighetene i samarbeidskirken vår i løpet av dette året. Nye begynner å tro på Jesus og blir døpt. Jesusfilmen på kassonké har blitt sett utallige ganger i løpet av året. Den gjør inntrykk. Håpet er at den også kan skape tro.

Første juledag hadde jeg med meg en kassonké-venninne på julefeiring i kirken. Jeg var fornøyd med å få med meg litt forsterkninger når «min» etniske gruppe skulle opp og synge julesanger. Hun var veldig fornøyd med både sangen og fellesskapet.

I anledning julefeiringen hadde ungdommene fått leid inn et keyboard. Ingen av dem kunne spille, men det var sånn morsom trommelyd på, og de trengte ingen øvelse for å trykke på de knappene. Jeg har vært veldig fornøyd med at menigheten holder til i en forstad til Bamako hvor det ikke er strøm. Da slipper vi disse elektriske instrumentene.

Jeg luftet min bekymring for en av de eldre i menigheten. Han mente keyboardet var et tegn på at nå var menighetene virkelig blitt en ordentlig storbymenighet. – Men det er jo ingen som kan spille på det! forsøkte jeg meg. Det bare viftet han vekk. – Ungdommer lærer sånne ting så fort! Bare se på ham som spiller. Han hadde ikke tatt i et keyboard før i går kveld, men nå kan han spille til alle sangene. Det er helt fantastisk! Jeg syns maliere veldig ofte har en fantastisk frimodighet og på den andre siden en raushet og aksept for det folk har å bidra med.

Bibelskolen
Neste uke skal jeg reise på besøk til Bibelskolen vår for å hilse på årets elever. Bibelskoleåret startet opp den 4. januar. I år har vi 6 elever. Tre av dem er fra Bamako. Det er lenge siden vi har sendt elever herfra, men jeg tror dette kan bli en veldig spennende gruppe og et godt skoleår.

Vær med å be for:

  • Yakuba, en gutt på 9 år som skal ha en lenge etterlengtet hjerteoperasjon i morgen. Be for legene som skal operere. Be for Yakuba og familien hans.
  • Be for elevene på bibelskolen. Vi er glade for å ha seks elever i år. Be om et godt år for dem og et godt miljø på skolen.
    Be for rektor, Koda Salomon, og familien hans.

Med ønske om et velsignet 2019 til dere alle,
Therese

Sjekk ut bloggen min http://glendrangeposten.blogspot.com/

Jeg tror på det arbeidet Normisjon driver i Mali og Senegal. Jeg er stolt av mye av det vi oppnår, og jeg utfordrer deg til å være med å støtte på kontonr: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali». Du kan også gi med kort her. Du må gjerne gi rikelig!

Relatert innhold

Jentebarnet som ikke ble friskt

På Basha ansettes kvinner som har levd store deler av livet sitt på gaten, i fangenskap eller ekstrem fattigdom. Mange av dem kommer fra dysfunksjonelle hjem, og noen har aldri hatt et hjem.

Read article "Jentebarnet som ikke ble friskt"

Skriver ny historie

Midt i Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja, ligger Historymakers-internatet. Det ble startet i 2009 og drives av ekteparet Lysom og Sithoun. Etter erfaringer som unge studenter i byen fant de ut at de ønsket å hjelpe andre.

Read article "Skriver ny historie"

Et bedre liv

Da sønnen ble syk forsvant både mannen og støtten fra familien. På Okhaldhunga sykehus ble Romi og sønnen tatt imot med åpne armer.

Read article "Et bedre liv"