Når det koster å holde fast på Jesus

På rommet på sykehuset. Laken og myggnett må en ha med selv.

Husker dere jenta som jeg nevnte i august? Da broren var på besøk i landsbyen, oppdaget han at lillesøsteren på 15 år var alvorlig syk.

Blogg: Therese Glendrange, utsending i Mali

Storfamilien mente det var onde ånder, og at hun burde til en tradisjonell healer. Storebroren forklarte at de som kristne ikke trodde på trolldom som løsning. Han tok søsteren med seg til Bamako. Etter fire uker på sykehus, ble de endelig utskrevet. Jeg sier «de», for her må familien bli boende på sykehuset. Det er de som er ansvarlige for å lage eller kjøpe mat, gi medisiner til rett tid, skifte laken og vaske sengetøy og klær.

«Hvordan er doene da?» spurte jeg. «De er helt fine. Du må bare vaske dem med klor før du bruker dem.» Storfamilien var fornærmet siden ungdommene hadde tatt en annen beslutning enn det de var rådet til, så i løpet av den måneden de har vært på sykehus, har broren og kona hans vært alene med ansvaret for lillesøsteren.

Når de nå ble utskrevet oppdaget de at de ikke lenger var velkomne i storfamilien. De er både triste og forfjamset over bruddet med familien, men holder fast på at Jesus er det riktige valget.

Nasjonaldag
Den 22. september var Malis nasjonaldag. Det er i år 61 år siden Mali fikk sin uavhengighet fra Frankrike. Egentlig er det hæren som er i fokus den dagen med militære parader og taler om hvor flott hæren er. Jeg feiret dagen sammen med kvinnene i menigheten min. Et voldsomt regnvær trommet mot bølgeblikktaket, og da strømmen gikk hindret bråket lenge all form for snakking. Men sang og trommer overdøver det meste, så det ble mye dans og sang. Rett før vi skulle begynne programmet, kom en av damen bort til meg. 

«Kan du ha en andakt på 15 minutter om hæren?» «Hæren?» Jeg hadde hatt en mistanke om at de kanskje kom til å spørre meg om å dele noe, så jeg hadde forberedt en liten andakt. Nå måtte jeg i tillegg finne et bibelvers om hæren!

Det ble et vers fra salme 127:
Hvis Herren ikke bygger huset, 
arbeider bygningsmannen forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, 
vokter vekterne til ingen nytte.

Dansen har allerede begynt, men jeg blar febrilsk i Bibelen for å finne et bibelvers om hæren.

Jeg har i ettertid kommet på flere gode historier om hærer, men det stod litt stille akkurat da. (Og å snakke om Herren i stedet for hæren virker bare på norsk.) Men altså, Gud må vokte landet, og så la jeg til en (ganske tynn) kobling inn mot det jeg hadde tenkt å si. Det ble ikke den beste prekenen jeg har hatt, men det var jo sangen og bønnen som var hovedpoenget. 

Dersom du vil se flere bilder fra 22. september feiringen, kan du sjekke ut bloggen min «Nasjonaldag = hærens dag!»

Nye (gamle) kolleger
Alf og Hilde Halvorsen har kommet tilbake til Mali. Det er stas å ikke være den eneste misjonæren her fra Normisjon. De har ofte hatt det travelt med å reise vestover, men denne gangen har de blitt værende litt i Bamako.

Hilde skal få lov til å rydde opp i 40 år med arkiv. Sist gang noen i det hele tatt så gjennom arkivet var i 2003. Så dersom det noen gang skal bli mulig å finne opplysninger der, må noen ta seg tid til å gå grundig igjennom.

På søndag fikk de også for første gang være med på gudstjeneste i min menighet. Det er bare 10 km hjemmefra, men turen tar 45 minutter. Det går stort sett i 1. og 2. gir. med hullene og humpene er det god trening på bushkjøring. Alf prekte, og både menn og kvinner satt ivrige lengst ute på benken for å få med seg alt han sa. Det ble også litt tid til tedrikking i skyggen etter gudstjenesten. Slike dager er deilige! 

Alf holder andakt på gudstjeneste i Mali.

Samling med alle protestanter
De siste tre dagene i september skal jeg på årsmøte for AGEMPEM. Det er paraplyorganisasjonene for alle protestantiske kirker og misjoner i Mali. Det er godt å ha noen dager sammen, høre hva de andre jobber med, hvordan kirkene i andre deler av Mali opplever situasjonen i landet og få be sammen. 

Takke- og bønneemner:

  • Be for AGEMPEM samlingen denne uken. Be om godt fellesskap, og at vi må kunne oppleve at vi sammen vil mot det sammen målet.
  • 1. oktober, skal vi markere at Normisjon har vært 40 år i Mali. Be for en god feiring. Be også om at vi må se veien videre. 
  • Takk for krefter og god helse. Takk at Alf og Hilde nå er tilbake i Mali. Be om at vi alle må oppleve oss trygge, og være trygge.  

Varme hilsener, Therese