Senegalbloggen: Fjernt, men nært

En todagers reise, så er du der. I vår lille by i Senegal. Når du lander i Dakar er du nemlig ikke halvveis engang.

6. september 2018
Tekst og foto Einar Amlie

Men på sett og vis skulle reisen vært lenger. For kropp og hode trenger tid til omstilling. Fra kjøpesenter til marked, fra sekularisme til religiøsitet og fra blomkålkrise til matmangel.

Det er så mye som er så totalt annerledes enn hva sommerferien inneholdt i Norge. Samtidig er det så utrolig mye likt. Gjensynsglede, gjestfrihet, vennskap og livets opp- og nedturer. 

Det beste med vårt første år var de dagene hvor vi følte vi kom tett på hverdagen til de rundt oss og opplevde nettopp dette. Da vi slo ut sykkelstøtten og tok oss tid til å dele liv og tro med de på veien, i stedet for å haste avgårde i firehjulstrekkeren med sporadiske vink til høyre og venstre. Da fikk vi oppleve både å være på giver- og mottakersiden av Guds rike velsignelse.

Vi har fortsatt mye å lære av våre senegalesiske venner når det gjelder akkurat dette – å ta seg tid. Å legge bort effektiviteten for et øyeblikk, ta det hakket roligere og være tilstede. 

Vi håper at vi klarer å ta oss denne til tider kostbare tiden vår. Til å stoppe opp å se det Gud ser, midt i mellom alt på agendaen, eller kanskje viktigere – midt i alt som burde vært gjort.