Et enkelt ønske ble starten på et nytt fellesskap. I dag samles en gjeng unge voksne fast for å dele tro og liv. Det som begynte i det små, er blitt til et viktig holdepunkt i hverdagen.
Foto: Elise Ryen
Jeg møter en liten gjeng unge voksne i ei stue i Os. Fra vinduet kan jeg skue ut over fredfulle daler og mektige fjell.
Den lille kommunen helt nord i Østerdalen byr på en helt annen ro enn du finner i byene.
Vi befinner oss hjemme i stua til Maria og Kristian Ryen Helland. De flyttet til bygda for halvannet år siden, og har nå slått seg til ro i fjellsiden.
De studerte begge i Trondheim, og var aktive i Norkirken Trondheim Salem. Kontrastene var derfor store da de flyttet hjem til Marias hjembygd. Ei bygd med bare litt flere innbyggere enn antallet på gudstjenesten en vanlig søndag i Trondheim.
En enkel start
– Vi snakket om det da vi flyttet, at vi ville få til ei bibelgruppe eller noe, forteller Maria.
De pleier å gå på gudstjeneste i kirka i Os, men ville også ha et mindre fellesskap med flere på sin egen alder.
– Og samtidig som vi snakket om det, snakket jo dere om det også, sier Maria og henvender seg til søskenbarnet sitt John Randolf Ryen og kona Maria Christine.
De flyttet også til Os kommune og hjembygda til John, rundt samme tid som Maria og Kristian.
Samtidig hørte de også om et annet vennepar som savnet en bibelgruppe.
– Og så bare ble det en bibelgruppe, ler Maria.
Videre lagde de en chat på Facebook og begynte å prate med folke de visste om på sin alder som var kristne.
John tok kontakt med Owen Wilson, som han hadde utvekslet nummer med i pinsekirka på Røros, og slik ble han og kona Khares med i gruppa.
Foto: Elise Ryen
En fast kjerne
Første gangen de møttes, var de en ganske stor gjeng som samlet seg rundt kveldsmat.
– Nå er vi blitt en kjerne på sånn ni-ti stykker som møtes relativt fast, forteller Kristian.
Noen av de som var med i starten, har flyttet vekk, mens noen er på folkehøyskole eller studerer og er med når de er hjemme. I utgangspunktet møtes de annenhver uke.
– Det er mye som skjer utenom også, så vi begynte med en ukedag, og så er det blitt en ny, og så en ny igjen, ler John.
– Det er alltid noen det ikke passer for, så da prøver vi å tilpasse oss, legger Maria Christine til.
Plass til liv og tro
Det har gjort godt å ha en slik plass å møtes for å dele liv og tro.
– Det har vært veldig fint å ha dette fellesskapet, smiler Maria og legger til:
– Det er godt å ha en plass å møte andre kristne på sin alder.
I en hverdag for unge voksne i etableringsfasen, med arbeid, hjem og små barn, er det fint å ha et lavterskel møtepunkt som kan følge livets faser.
– For meg som var ny i bygda, har det også vært en veldig fin måte å bli kjent med nye folk på, forteller Maria Christine.
– Så er det ikke bare å prate om tro vi får gjort her, sier Kristian.
– En får også vært sosial på andre måter. Det er utrolig fint å ha et miljø å bare være i.
Knyttet til noe større
De er alle enige i at en av forutsetningen for å få til en bibelgruppe på et lite sted, er å gjøre det så enkelt som mulig.
– Her startet det jo med at vi pratet med dere, sier Kristian og nikker mot John og Maria Christine.
– Det er mye lettere og naturlig å spørre andre hvis en har et trygt utgangspunkt å invitere inn i.
– Så er det jo å be og legge det i Guds hender da, sier John.
– Og så må en også tørre litt. Tørre å ta kontakt og faktisk gjøre noe.
Han sier at det nok er mange som sitter rundt omkring som tenker at de skulle hatt et fellesskap, men det er bare noen som må ta det første skrittet og faktisk starte det.
– Det oppleves fint og viktig å ha et fellesskap og et naturlig sted å møtes. En blir knyttet til noe større uten at det koster så mye, avslutter Kristian.
Les mer om alt Normisjon gjør i Norge her.