Vær sterk

I min barndom var sommeren en tid for postkort, en kort hilsen fra noen som opplevde nye ting andre steder. Nå har andre typer media tatt over den funksjonen. Men det var noe fint med et postkort fra fjerne steder fra mennesker du var glad i.  

Foto: Illustrasjon/Adobe Stock

Det siste brevet Paulus skrev er det andre brevet til Timoteus. Brevet var virkelig mye mer enn et postkort. Det var mer enn livstegn fra fjerne himmelstrøk.  

Den aldrende Paulus skriver til en ung mann som han har ledet til tro, og som har livet og tjenesten fremfor seg.  

Paulus, som på denne tiden sitter i fengsel, vet at hans eget løp er over og at døden venter.  

Hva er det beste og viktigste han kan gi Timoteus som er i gang med sin etappe av den stafetten som også du og jeg er en del av, nemlig at evangeliet må få komme til alle generasjoner og folkeslag?  

Paulus påpeker fire ting 

Det er noe i denne relasjonen mellom Paulus og Timoteus som gjør øynene mine tårefylte hver gang jeg leser dette brevet. 

I 2. Tim 2,1-8 er det fire ting Paulus formaner Timoteus til, som jeg tenker kan være viktig å minne oss selv om også, i den tjenesten vi står i alle sammen. 

  • Vi skal være noevers 1 
  • Vi skal gi videre noe – vers 2 
  • Vi skal bære noe – vers 3-7 
  • Vi skal huske på noe – vers 8 

Velg en annen vei  

For oss er sommeren en tid der vi får ta fri og hente krefter. Gud vet at vi trenger å lade. Det første Paulus sier er: du må være noe, Timoteus. Vær sterk!!  

Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus.  (2.Tim 2,1) 

Det er nesten som et ekko fra Guds budskap til Josva når han tar over for Moses. 

Eller fra budskapet til Solomo fra Kong David når det ble klart at det ikke var David, men Salomo som skulle bygge tempelet i Jerusalem: 

Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For Herren Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i Herrens hus. (1. Krøn 28,20) 

I en tid der mange velger minste motstands vei (2.Tim 1,15), ville Paulus gi Timoteus en annen vei, en annen løsning. Styrk deg selv. Gjør deg selv sterk. Vær sterk.  

Om alle andre rundt deg gir etter, Timoteus: Det må ikke bli deg.  

Nye krefter kommer ikke bare ved avkobling 

Stopper vi ved dette verset, kan det høres ut som at Paulus tenker vi skal mane frem krefter vi ikke har, bite tennene sammen og være noe vi ikke er.  

Nye krefter kommer ikke bare ved avkobling. Lading krever påkobling.  

Og kilden til kreftene Paulus ønsker at Timoteus skal ha, er å finne Jesus og hans nåde.  

Det er ikke i oss selv vi skal bli sterke. Det er ikke først og fremst i egen kompetanse eller i de menneskelige ressursene vi skal leite frem styrke. Det gir aldri en varig eller slitesterk eller solid plattform.  

Men nåden i Jesus Kristus – det gir en varig og robost og slitesterk styrke som aldri går tom. Bli sterke i nåden.

Den samme nåden som lukket deg inn som Guds barn, vil også gi deg styrke til å bli stående, både på varme, solfylte sommerdager, men også i de surest vinterstormer. 

Dette er en serie med fire andakter – dette er nummer en i serien. Neste kommer neste søndag!