Fra troskrise til kall

Ingebjørg Berstad Torp har jobbet 40 år med misjon. Hun har opplevd vekkelser, kommet gjennom troskriser og sett folk bli frelst.

Tekst: Victoria Bø – Foto: privat – Publisert 02.10.23

Misjonslederen i Normisjon Agder, Ingebjørg Berstad Torp, har vært med i Normisjon siden starten for mer enn tjue år siden. Men barn­domsbedehuset hennes var i Kjosen i Langesunds­fjorden Indremisjonsselskap, forteller hun. 

– Det var veldig mye misjonsarbeid på bedehu­set. Vi hadde ikke egne misjonærer utenlands, men vi støttet misjonærer som var ute for Santalmisjo­nen.

I 2001 ble Langesundsfjorden en av organisasjo­nene som dannet Normisjon. 

– Selv om jeg har jobbet nesten hele livet med misjon i Norge, har jeg alltid vært opptatt av misjonsarbeid ute. For meg var det ikke så mye nytt i det at indremisjonsarbeidet og ytremisjonsarbei­det fusjonerte til Normisjon, sier Berstad Torp. 

Rakte hendene mot himmelen 

I år har hun jobbet 40 år med misjon i Norge. Men misjonsarbeid stod ikke øverst på lista for unge Ingebjørg da hun var ferdig med videregående skole. 

– Jeg hadde tenkt å studere. Men så foreslo en kollega at jeg kunne jo ta et år på bibelskole før jeg begynte på jus. 

Berstad Torp gikk ikke ett, men to år på Bibelskolen i Staffeldts gate. Og det skjedde mye med henne de to årene.

– Jeg hadde en troskrise på bibelskolen. Det ble så vanskelig å lese Bibelen. Jegsa til Gud: «Du må vise deg for meg, jeg kommer så langt vekk fra deg.», forteller hun.

– Jeg husker at jeg stod på rommet mitt i sjette etasje og rakte hendene mot himmelen og sa: «Gud, er du her nå?» Så knelte jeg, og ordene fra Jesaja 53 kom til meg, liksom løftet ut av Bibelen og inn i hjertet mitt. 

Fant ektemannen 

Berstad Torp opplevde at Gud kom nær og bekreftet kallet hun kjente til å arbeide med misjon. Sammen med to andre fra bibelskolen valgte hun en tjeneste som «ettåring» og reiste rundt som forkynner i Norge. 

– Vi var bare litt over tjue år, men opplevde vekkelser og så at folk ble frelst, forteller hun. 

En av reisene brakte henne til leirstedet Eikely i Froland. Der møtte hun den nye daglige lederen. 

– Han het Halvor. Og vi giftet oss to år etter, i 1984, sier Berstad Torp. 

Etter giftemålet drev ekteparet leirstedet sammen i nærmere 17 år. Berstad Torp reiste også som sangevangelist rundt i Norge i 10–15 uker hvert år. Det var travle år hvor de begge jobbet veldig mye, minnes hun.

– Vi fikk ikke barn, noe som gjorde at vi også kunne jobbe svært mye. Det var til tider et slit. 

På slutten av 1990-tallet førte sanggaven henne inn i en ny troskrise. 

Ingebjørg som ung konfirmant.
Blomsterengene i Holland har Ingebjørg besøkt mange ganger som reiseleder.
– Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har opplevd disse årene, sier Ingebjørg.
Ingebjørg giftet seg med Hallvor i 1984.
Ingebjørg reiser fortsatt på gruppereiser med Plussreiser.
Hun har vært aktiv i politikken i flere år. Her med Kjell Ingolf Ropstad.

Mistet stemmen 

– Jeg ble alvorlig sjuk med astma og strevde med stemmen. Jeg kunne ikke synge. Det var vanskelig for troa. «Gud, hvorfor tar du fra meg måten jeg liker å formidle på som jeg synes er så gøy?» spurte jeg Gud. 

Berstad Torp synes ikke hun fikk noe klart svar. Sangboka hun hadde pleid å bruke, orket hun ikke lenger å se på. Men Gud åpnet en dør til noe nytt. 

– Jeg begynte som reiseleder for et kristent reisebyrå ved siden av jobben, forteller Berstad Torp. 

Fant gleden igjen 

I dag reiser hun fortsatt for Plussreiser med bussen full av turister, og det var på en slik tur, at hun for noen år siden overraskende fant tilbake til gleden ved å synge. 

– Vi hadde stoppet i Sjømanns­kirken i Hamburg og bussjåføren begynte uventet å spille piano i kirken. Og han var et menneske som jeg oppfattet hadde hatt det litt som meg. Så da han spilte, stilte jeg meg ved siden av ham og begynte å synge. 

Da kom sangen tilbake selv om stemmen var litt rusten. 

– Gud hadde ikke tatt vekk gaven min, sier Berstad Torp oppglødd.

– I dag synger jeg når jeg kan, og når det passer på møter og samlinger. Astmaen begrenser meg fortsatt, men det er «gull» i livet mitt å få jobbe med sang og musikk. 

Lederreisen

Berstad Torp har i snart tjue år vært en del av regionlederteamet og etter hvert ledergruppa i Normisjon. 

– I 2006 ble jeg utfordret til å ta region-lederoppdraget for Agder sammen med to andre. Siden har jeg jobbet i lederteamet. I 2017 i ble jeg med i lederteamet for Misjon i Norge i Normisjon sentralt, forteller hun. 

Gode kollegaer 

– Når du ser tilbake på 40 år i misjonen. Hva har gjort mest inntrykk disse årene?

– Jeg har alltid hatt et kollegafellesskap som har beriket livet mitt. Jeg er veldig takknemlig for å ha hatt kjempeflotte medarbeidere i alle disse årene, sier Berstad Torp. 

– Det er utrolig flott å se og oppleve at mennes­ker får møte Jesus. Det er også trosstyrkende å erfare at mennesker som har møtt livets brutale virkelighet på ulikt vis, vitner om en levende Gud som er nær i alle slags dager, sier hun og legger til: 

– Å få lov til å formidle et håp som holder i tid og evighet, er motivasjon og driv til å fortsette arbeidet.