Hva skjer når vi møter situasjoner vi ikke kan kontrollere eller forstå?
I Senegal møtte en misjonær en mor som valgte å stole på at Jesus hadde større makt enn det hun fryktet.
Historien hennes utfordrer også noe ved min egen tro.
I Jesaja 30, 15 står det: I stillhet og tillit skal deres styrke være.
Det er et vers vi kan hvile i, men hva betyr det for meg å ha tillit til Gud?
Hvordan vet jeg at han har all makt? Klarer jeg å slippe den kontrollen jeg tviholder på og vente i stillhet på Gud?
Kort kontekst:
Normisjon har to misjonærfamilier i Senegal: Djong Nowa og Justine fra Kamerun og Oussoubi og Hawa fra Mali. De bor ikke i samme landsby, men har tett kontakt og jobber godt sammen som team.
Normisjon har vært i Senegal i ti år. På den tiden har én lokal dame tatt imot Jesus. Hun har fått støtte til å leve som kristen ved at Oussoubi og Hawa flyttet til landsbyen hennes, men de er utlendinger.
Men det er tøft å være eneste kristne i familien og fra landsbyen.
Når troen blir satt på prøve
En dag var Djong på besøk i landsbyen. Han la merke til at alle barna til denne ene kristne damen hadde en rød tråd bundet rundt halsen.
Forklaringen var at djevelen hadde mistet et barn. Nå var han på utkikk etter et nytt. I et område med sterk åndetro, er det sånn som skjer fra tid til annen. Den røde tråden var det som skulle hindre djevelen i å ta barna.
Djong kunne ledd av henne, eller blitt streng i stemmen og sagt at slik gjør ikke vi kristne. Men han valgte en annen tilnærming.
Den dagen snakket de om skapelsen. Om at Gud har skapt alt, også englene. Om at noen engler gjorde opprør. Det er de vi kaller demoner i dag. Så snakket de om hva det betyr at alt er skapt av Gud, at han har all makt – også over demoner.
Et valg om å stole på Jesus
En stund senere var Djong tilbake i landsbyen. Nå var de røde trådene rundt barnas hals klippet av. For meg ble det et mektig vitnesbyrd.
Når moren til barna vet, og alle andre i landsbyen vet, at det eneste som kan hindre barna fra å bli tatt av djevelen er den røde tråden, og hun allikevel velger å ta den bort, da er ikke troen på Jesus bare en teori.
Da har hun valgt å stole på at Jesus er sterk nok til å beskytte. Da har hun veddet barnas liv på at Jesus har all makt og kan beskytte de som tror på ham.
Hva stoler jeg på?
Dette kan oppleves som en fjern historie for oss i Norge, men jeg kjenner at den utfordret meg.
Hvordan er min tillit til Gud? Er det ting i mitt liv som jeg tenker jeg kan fikse selv? Er det noe jeg ønsker å holde borte fra Guds kontroll, eller der jeg stoler mer på andre enn Gud?
Jeg ber om hjelp til å kjenne at det er sant at i stillhet og tillit skal deres styrke være.
Hva utfordrer deg med denne historien?